Jeg tipper at sølvpuss til jul kommer til å gå av moten – i den grad særlig mange driver med det i det hele tatt.
Jeg tenkte på det i dag, da jeg bestemte meg for å ta ut alt jeg hadde av sølvtøy for å se hva det var – og pusse det som skulle brukes på julaften.
Og siden vi begge har hatt foreldre som nå er borte, er det blitt påfyll i skapet – i tillegg til det vi selv fikk da vi giftet oss – og det jeg samlet på.
Det er helt utrolig å tenke på at man samlet både på sølvbestikk og annet unyttig – sett i dagens lys.
Jeg har nevnt det for ungene, at vi har jo en del sølvtøy!? «Hva skal vi med det?», sier de… Og det spørsmålet skjønner jeg jo godt.
Men noe har litt affektverdi, da – som en stor skje fra 1922 jeg fant i skapet i dag. De var jo så flinke til å gravere inn datoer og slikt før. Det gjelder også en kakespade fra 1957, som var da foreldrene mine gifta seg.
Men vil våre unger og barnebarn synes det er noe stas å samle på? Jeg tviler… Sølv er jo heller ikke noe særlig verdt – ser jeg når jeg går forbi gullsmeden borti gata som selger sølvbestikk til 70% avslag eller noe sånt.
Ja, ja, nå er det meste pussa i hvert fall…
Sølvtøy, ja. Der minna du meg på noe. Det bestikket jeg har i sølv må pusses. Bruker det ganske ofte, jeg. Men bare når jeg har gjester. Oppbevares i plastposer, så holder seg ganske bra, men nå er det lenge siden det vart pussa☺️
Jeg har det i plastposer, jeg også, men det gulner likevel… Egentlig en helt tullete jobb når man bruker det kanskje en gang hvert annet år. Lykke til!
Ja det er en saga blott hos meg… Jeg pusset sølvtøy til hver jul da jeg vaks opp 😀 Men selv har jeg “bare” stål-bestikk. Sølvet jeg har – er arvet – og ligger bortgjemt rett og slett 🙂