Min klagen over et par dager med kjølige temperaturer har jeg forstått er fordi vi har ligget i utkanten av Boris, som herjer i Mellom-Europa. Vi følger jo med på nyhetene og har sett bilder fra flomherjede områder, og slik har det definitivt ikke vært i nærheten av her. Bare litt kjøligere enn normalt. Og noen etterlengtede regnbyger innimellom.
Men i dag er temperaturen godt oppe på 20-tallet, og alt er greit. Jeg målte forresten temperaturen i sjøen i går, og den var 25 grader; også helt greit.
Formiddagen i dag har gått med til leilighets- og sengetøyvask. For noen dager siden vasket jeg trappene (4 etasjer!) og vinduer. «Gjesteavdelingen» ble ferdiggjort enda før det. Vanligvis er jeg ikke noe glad i sånt arbeid, men akkurat her gjør det meg ikke noe. Det er liksom en god følelse å vite at jeg vasker vår egen leilighet – i Kroatia. Det er en «dream come true» og noe jeg fortsatt verdsetter høyt – selv etter ni år).
I morgen, onsdag, er det nemlig hjemreise. -18 fine dager har det vært, og denne gang har vi ikke behøvd å reise hjem før tida. Alt har gått «smooth».
De siste dagene har Mannen prøvd seg på sykling. Det er også en følelse av framskritt og mestring når han får til det. Han klarer ikke de bratteste kneikene på slutten, men resten går fint. – Og jeg kan ta sykkelen det siste stykket.
Det som også er fint, er at vi har fly midt på dagen i morgen. Det betyr en rolig morgen, tid til tur – og god frokost.
Men først skal dagen i dag nytes til det fulle – og når dette nå skrives ferdig, er det tid for lunsj:)