I går leide jeg sykkel for nor å ha noen dager framover. Mannen kjøpte seg sykkel her for noen år siden, men jeg har liksom likt best å gå, jeg da. Så når vi skal noen steder rundt her, så sykler han, mens jeg går – og det har fungert fint. 
 

Men nå begynner jeg også å få lyst til å få meg en sykkel, ganske enkelt for å komme meg litt «lengre av sted». Det er så mange innmari fine småsteder, badebukter og severdigheter det er fristende å oppsøke en gang i blant – og da er sykkel et fint framkomstmiddel. Dessuten er Brac en stor øy – på hele 400 kvadratkm – så du kan sykle her i flere dager uten å sykle samme vei. Men det er bratt å komme fra nord til sør og til feks Bol. Det er en yndet sykkelstrekning for mange, men helt uaktuelt å sykle 42 km en vei i den varmen vi har nå. Men kanskje en annen gang.

I går syklet vi østover langs havet, i sakte driv, for å unngå å bli svette. Vi syklet forbi den lille byen Mirca – som har sentrum på to steder (både litt oppi åsen og nede ved havet), forbi den lille havnebyen Sutivan og videre langs havet til vi fant et fint sol- og badested med innlagt naturlig skygge fra trærne. Da hadde vi suklar 10 km. Det var varmt i går og opp mot 35 grader, men en vind som gjorde godt.

Vi syklet forbi Lemon Garden sitt private badeområde, som er litt artig å se. Det er altså et fjongt hotell som ligger i Sutivan som har tilgang til et område for gjestene sine et par km fra hotellet. Dit kjører de gjestene sine i golfbil eller at de kan leie/låne sykler fra hotellet. De har satt opp gjerder og «privat» rundt området – som ser veldig fint ut.

Det som likevel er litt uvant er at et område her blir definert som «privat». Vi sykla riktignok på oppsida av området, og det kan hende vanlige folk likevel kan bruke selve havstrekket.  Det som er så fascinerende her, er nemlig alle tilgangene til havet og flotte badesteder nesten uansett hvor du befinner deg langs kysten. Du vil alltid finne et sted å bade – og du kan gjerne være helt aleine. 

Før sykkelturen ble det også en gåtur på meg – runde 2 og 6 km – så treningsklokka mi er ganske fornøyd om dagen. Det er jeg også.

Ellers ble jeg tipset om innslaget på NRK-nyhetene i går om mulig «smitteeksplosjon» i Kroatia. Det måtte jeg se på, for det stemmer ikke helt med tallene jeg følger med på hver dag. Det som kom fram i reportasjen som er mest bekymringsfullt er at det går så treigt med vaksineringen her, samt at vaksineskepsisen er stor blant folk pga «false news». Det er trist.

Det betyr jo at jo flere turister som kommer hit, jo lettere spres de smitte til uvaksinerte kroatere. Håper derfor myndighetene strategi om tydeligere info og oppfordringer om å ta vaksine vil hjelpe.

Men pr i dag ligger smittetallet på 53 pr 100.000. Det er ikke særlig høyt, men har økt de siste 2-3 ukene (i takt med økningen i antall turister hit) – og vil, hvis økningen fortsetter, føre til at Kroatia blir oransje fra neste helg. Det vil, som jeg har skrevet før, ikke være så overraskende – og noe jeg har tatt høyde for. Men det er lutt irriterende, kjenner jeg, at dersom vi hadde hatt hjemreise søndag kveld, hadde vi sluppet testing og karantene, mens når vi kommer hjem mandag, er det mest sannsynlig «full pakke».