Da jeg begynte å skrive denne bloggen i starten av januar i år, hadde jeg akkurat slutta å jobbe – første gang. Så begynte jeg som kjent å jobbe en periode igjen – og slutta for andre gang 1.mai. Etter det har det stort sett vært ferietid.
I perioden som har vært har det derfor ikke vært så stort fokus på jobb der jeg har vært – men mer på planer for ferien, hva man har gjort i ferien osv. Men nå starter alle opp igjen, og da er jo jobb tema overalt man er: I butikken, hos frisøren, hos hudpleier`n osv.
Det er mange som vet hvem jeg er og hva jeg har jobbet med – og i sin høflige smalltalk med kundene spør de selvsagt om det er hektisk nå rett før/etter skolestart, om hvordan det er stante opp igjen, om ferien har vært bra Osv Det gjelder jo også selvsagt folk jeg møter på gata.
Fortsatt vet jeg ikke helt hva jeg skal svare når de spørsmålene kommer opp. Første gang tror jeg at jeg bare bekreftet at «ja, nå er det mye å gjøre» og «ja, det er hektiske dager». Jeg fikk meg liksom ikke til å si at «jeg har slutta å jobbe, jeg».
Men i det siste har jeg bare måtte øve meg på å si det: «Jeg har gått av med tidligpensjon, jeg – så jeg jobber ikke lenger». Jeg må liksom ta sats hver gang, for å få det overstått. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg føler det sånn, men det har vært litt vrient – men det går seg nok til.
Jeg har jo tross alt kalt bloggen for «frifrajobbrestenavlivet«, der jeg kunne øve meg litt, og der jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan det kom til å bli – samt ha en arena der jeg kunne «mene noe».
- Så får vi se hvordan det går.
