Jeg kom hit ned tirsdag ettermiddag. Det går ikke direktefly til Split i vintersesongen, så det ble ei lita runde fra Oslo via København og Zagreb før jeg landa i Split. Der stod flybussen relativt klar for avgang til havna (den går litt sånn når det er passelig med passasjerer om bord) – og jeg rakk 1630-ferja ut til Brac. Det var tidligere enn jeg hadde turt å håpe på.
Sola går ned ca 1745 her nå, så det begynte å bli kjølig innen jeg kom opp i leiligheten. Der var det bare å få skrudd på varmen (det var 11 grader inne da jeg kom). Heldigvis varmes den opp ganske raskt.
Det er rolige dager her på øya. Det er få turister og fortsatt mye som er stengt. Men nede i havna der jeg trives best, er det fire spiserestauranter og to kaffebarer som er åpne. Det holder. I tillegg er det flere bakerier, blomsterbutikk, grønnsaksutsalg, slakter – og tre gedigne matbutikker som holder åpent hele året. Tror flesteparten av de som bor fast på Brac (ca 13.000) handler her i Supetar. Her kommer dessuten de fleste i land fra fastlandet, siden bilferja har anløpssted her.
Sist jeg var her var tidlig i januar. Da var det faktisk varmere enn det er nå. Nå har den kalde «Bora-vinden» vært innom øya – og i følge de som bor her skal den komme tre ganger i løpet av mars, før det blir skikkelig vår.
«Bora» kommer fra figuren «Boreas» fra gresk mytolologi – og betyr «Nordavinden». Men til tross for litt sur vind har det likevel opplevdes som deilig i le – og sola har skint fra klar blå himmel. Makstemp på dagen har nok ikke vært høyere enn 13-14 grader – og ned til 4-5 på nattestid. Men det har altså gått helt fint å sitte uten jakke på uterestaurant å spise lunsj disse tre dagene jeg har vært her.
Som vanlig er jeg på noen gode turer på formiddagen – og det er nok av turstier og veier og velge i mellom. Vanligvis pleier å jeg å gå ut ganske tidlig, men på denne årstida er det lurt å vente til 10-11-tida, til tempen er blitt grei. Da holder det med tynn treningsbukse og fleece-topp. Når jeg er tilbake, er det bare å dusje og gå ned i havna for å ta litt lunsj.
Der har jeg gjerne med meg boka mi – som jeg gjerne kan bli sittende med en time eller to. Jeg lånte «Det som forsvinner» på biblioteket før jeg dro – og den er bare så bra! Leste i omtalen at det hadde vært Obama sin favorittbok i 2020, og skjønner jeg!
Det er noe med nyhetene om dagen, som gjør at vi vel alle tilbringer mer tid foran dem enn vi vanligvis gjør. Skal jeg være helt ærlig ble jeg litt bekymret da jeg hørte at Russland hadde tatt kontroll over kjernekraftverket.. Støre sier Norge har god beredskap dersom event nedfall skulle komme vår vei. Men hvor godt forberedt er Kroatia? Det aner jeg ikke…. Akkurat det tenkte jeg litt på. Men da må jeg også forte meg å si at mine bekymringer om eget velbefinnende selvsagt ikke kan måles seg med noe av det den ukrainske befolkningen utsettes for. Lurer forresten på hva som skal til for at Putin skal gi seg… Noe må han nok «få», men hva?
Uansett føler jeg meg trygg her jeg sitter i leiligheten på Brac og ser i retning Split, der ferja er på vei innover mot oss. Den kommer og går sånn omtrent en gang i timen. Øylivet her ute er noe av det roligste og deiligste jeg kan tenke meg – og jeg satser på at det vil vare en god del dager til. Og hjemme går visst livet helt greit uten meg.
God fredag!
