Som alltid når hjemreisedagen nærmer seg, blir jeg veldig todelt: Den ene delen gleder seg veldig til å komme hjem, mens den andre gjerne skulle blitt litt til.
Men det er vel ganske normalt og sunt, tenker jeg?
Og heldig er jeg som har mange og mye å komme hjem til. Denne uka har forresten den eldste mormorungen fått vært med bestefar og sett landskamp og fikk dermed oppleve helten sin, Haaland, score to mål!
Det har vært noen utrolig fine 8 dager her på øya «mi». Det har vært sol og godt vær hver dag, og jeg har bada og svømt hver dag. Det har vært opp 23-24 grader i lufta, og like varmt i vannet.
Jeg har kunne sittet på terrassen på kvelden, og temperaturen har holdt seg rundt 19-20 grader.
Og morgenkaffen er selvsagt alltid inntatt på terrassen. Det er noe av det beste jeg vet!
Riktignok har det regnet litt et par-tre netter, men det er jo bare fint – når du kan våkne opp til sol på morran.
Det er fortsatt en del turister her – både sykkelturister og andre – og de fleste restaurantene er fortsatt åpne. Jeg har hatt alle lunsjene mine «ute» og som vanlig spist mye god mat. Jeg blir visst aldri lei av maten – selv om menyen er den samme gjennom hele sesongen, og jeg går på stort sett de samme 4-5 restaurantene.
Planen i dag er å ta 1045-ferja over til Split, og fly hjem kl 14. Det er SAS sitt siste direktefly fra Split til Oslo denne sesongen, tror jeg, og jeg valgte det først og fremt for det er perfekt avreisetid herfra (slipper å stå opp tidlig;) Dersom det går og lander på tida kl 17, rekker jeg et «billigtog» hjem og er hjemme i rimelig tid på kvelden.
Når skal jeg ned hit igjen? Det vet jeg ikke, for først må jeg få tatt den tommeloperasjonen på torsdag. Det blir også spennende med Mannens «18-ukers-kontroll» neste uke.
Vi hadde bestilt oss en tur til Costa Rica i november (årets «aldri-har-vært-sted), men det har jeg avbestilt. Alt ble så usikkert.
Men slik værmeldinga for Supetar ser ut framover, kan det nok hende det ikke blir så lenge til vi drar denne veien igjen. Det er jo så enkelt!
