Syns det er vanskelig å ikke la seg prege av nyhetene om dagen. Da tenker jeg både på det som foregår utenriks og det som foregår innenriks. Kunne sikkert nevnt noe lokalt også, men det blir liksom som bagateller å regne i denne sammenhengen.
Jeg forstår rett og slett ikke hvordan det er mulig for et land å bare gå inn i et annet land og erklære to stater som uavhengige av landet de er en del av? På NRK-nyhetene i går beskrev en professor ved UiO Putins tale som «pøbelsnakk» (eller noe sånt). Men han fikk tross alt flertall for å gjøre dette i kongressen «sin» (ikke så rart, kanskje?)
Hva kommer egentlig til å skje framover? Hvordan skal de komme seg ut av denne konflikten uten at en part skal framstå som taper og en annen som vinner? NRK har en «spørsmål-og-svar-side» det er ganske interessant å følge med på – men sånn jeg leser svarene/refleksjonene som blir gitt, er man høyst usikre på hva som blir utfallet rundt Ukraina. Og hva skjer med oss, dersom NATO blir aktivt med? Syns ikke dette er noe gøy.
Den andre saken jeg syns bare er trist, er «pendlerboligsakene» – og nå med Tadia Hajik i fokus. Det ser ikke bra ut. Det er liksom heller ingen trøst at det er så mange andre politikere og ansatte på Stortinget og regjeringsapparat som har gjort akkurat det samme. Jeg ser på sosiale medier at folk (naturlig nok) er forbanna – og kommer med ytringer om politikere som ikke er særlig pene. Det jeg er mest redd for i denne og liknende saker (eks reiseregninger) er at politikerforakten virkelig setter seg i det norske samfunn – og at troa på demokratiet og tilliten til politikerne faller til bunns. Det tenker jeg er virkelig farlig.
Jeg ønsker ikke forsvare en eneste politiker som har snytt til seg penger eller andre goder urettmessig – men hvor har egentlig Stortingets administrasjon vært hen når de nesten har kastet pendlerboliger etter politikere og ansatte på Stortinget? Hvorfor må ikke de stå til rette for rådene de har gitt og vedtakene de har fattet? Det skjønner jeg ikke.
Ellers går no daga`n. I går var jeg en snartur på hytta og møtte på en sel på vei fra tørt land og ned mot stranda. Da jeg nærmet meg, «knurret» den og virket sinna. Jeg stod litt og kikket på den for å se om den klarte å komme seg ned på stranda, men den leet seg veldig lite av gangen. Jeg var derfor usikker på om den var skadet.
Jeg kom tilbake samme vei bare halv times tid etterpå, og da var den vekk – heldigvis. Men artig opplevelse da – og spesielt var det å se en sel med fin pels.
Avslutningsvis legger jeg ved et bilde av et sukkerbrød jeg prøvde meg på nå – laget uten egg. Mannen har bursdag i morgen – og i fjor da jeg laget bløtkake – med egg, ble den eldste mormorungen dødelig fornærma. Han tåler nemlig ikke egg – og selv om det var andre kaker han kunne spise, ble han skikkelig fornærma over å ikke kunne spise bursdagskaka til bestefar. Så det kan ikke skje igjen – selv om jeg er usikker på hvordan resultatet av den eggfrie kaka blir.
