Nå har vi vært hjemme i fire dager, og jeg har tatt meg et par turer i friluft – både i skogen på Vessia og langs ælva. Sola har skint fra nesten skyfri himmel, så det har fristet å prøve noen turløyper i tillegg til innendørstreninga på Sats. 

Jeg var litt skeptisk da jeg tok på meg turstøvlene (uten brodder) og la i vei. Jeg var innstilt på å måtte snu på min vei oppover i Vestmarka, men det gikk faktisk helt fint. Det var isete partier, men de var mulig å forsere. Og på nordsiden var det ofte bart. Det har vært varmegrader på dagtid, så selv jeg finner ikke så gode grunner til å klage på været – foreløpig;)

Mormorungene har vi også rukket å ha på overnatting, og det var også stas. 

I dag har jeg faktisk brukt litt tid på terrassehagen og klippet bort det meste av det som var tørt og/eller avblomstret/dødd pga frosten. Det ble nesten to fulle, store søppelsekker.

Det er alltid litt farlig når varmen og sola kommer «for tidlig« – dvs før det er ment å skulle være vår. Da er det alltid en fare for at vekster dør, og dersom du da har det meste i krukker (som meg), er det egentlig bare å innse at de må kastes og nye innkjøp må gjøres.

Nå ser det i hvert fall  veldig bart ut hos meg – men «ryddig» i krukkene, og det liker jeg. Det er lite å gjøre med den eventuelle for tidlige våren – og det gjør meg godt å kunne holde på litt på terrassen.

Flyturen hjem på mandag kveld gikk helt strøkent. Det har sine fordeler å fly ut fra Las Palmas på en mandag ettermiddag – og å lande i Oslo på en mandag kveld. Flyet både tok av og landet på tidtabell, bagasjen kom raskt, og da var det bare å finne transporten til Dalen parkering og hente bilen. Der har vi forresten parkert de to siste gangene, og det er et veldig rimelig og tidseffektivt alternativ – hvis man er avhengig av bil til/fra Gardermoen.

Dessuten var det helt nydelig å slippe testregimet ved ankomst. Vi har ikke hatt spesiell lang ventetid  når vi har vært igjennom det, men det går fort en halvtimes ekstra tid – og det er ikke noe særlig nattestid (og særlig ikke hvis du skal rekke et møte på morningen kl 09, som jeg skulle).
 

Nå er det bare å roe seg ned noen uker hjemme, før reisetrangen melder seg på nytt. Eler dvs at det har den selvsagt allerede gjort, så ny reise er bestilt. Da får jeg liksom ro i sjela I en ellers litt for rastløs kropp.