Det er fortsatt litt uvant å ikke jobbe. Det merker jeg spesielt når jeg er hjemme. Der er jeg liksom ikke vant til å ha fri, men jobbe, jobbe, jobbe. Så der blir jeg rett og slett litt stressa, dersom jeg ikke har en plan for dagen som inneholder noe form for «arbeid».
Jeg er ikke sånn når jeg er på reise, på hytta eller i Kroatia. Da finner jeg en helt annen ro. Da behøver jeg ikke ha «program» hele dagen, men kan bruke lang tid på kaffe, gå turer, lese aviser, lese bøker – eller rett og slett bare sitte og filosofere eller høre på nrk.
Og det er ikke det at jeg kjeder meg heller, for jeg finner jo på ting å gjøre. Det siste jeg fant på denne uka, var å dra fram den gamle symaskina mi – fra 80-tallet. Den har stått fint nede i boden i garasjen – og kun blitt tatt fram en gang eller to på de 8 årene vi har bodd her. Før det ble den heller ikke brukt så mye – etter at jeg sluttet å sy gardiner. Det gjorde jeg nemlig før. Nå har vi jo ikke gardiner lengre.
Det har nemlig meldt seg et behov for å fikse på et par kjoler, sy inn ei skjorte og lappe buksene til mormorungene. Jeg er jo sånn sett av den gamle skolen -som ikke kan kaste noe selv om det har blitt et hull der, eller sømmen har gått opp. Jeg er overhodet ikke flink til å sy, men kan klare enkle operasjoner.
Så nå har symaskina fått stå på kjøkkenbordet et par dager, og da jeg pakket den vekk i dag, fikk den plass i boden oppe og ikke i garasjen. Det kan bety at det ligger til rette for at jeg kan ta den fram litt oftere.
Sosial har jeg også vært etter at vi kom hjem. Denne uka har jeg hatt avtaler tre av fire kvelder, og det tilfredsstiller også et behov hos meg. Da jeg jobbet, syns jeg det var herlig å komme hjem og bare være aleine og «slippe folk», men nå savner jeg å ha den daglige kontakten med de samme folka. Det krever litt mer å få til avtaler på kveldene, for folk er jo opptatte, da.. Men desto hyggeligere når vi før det til.
Også er det jo mormorungene. De har jeg fått vært sammen med flere ganger allerede denne uka – og ny runde kommer i morra. Når jeg er med dem, har jeg ikke så mye tid til å tenke på at jeg syns det er litt stille rundt meg – og det er jo fint.
Men i mens skal fredagskvelden nytes – med ferdigkjøpt pokebowl med laks fra den nye Lucky Sushi som har åpnet her på Vessia. Og snart kommer Mannen hjem fra en liten skiferie på Voss. Godt han har fått tilfredsstilt ski- og snøbehovet sitt, for det klarer jeg ikke helt å lokalisere hos meg.
