Siste karantenedag

I dag hadde det jo kommet en del snø, men jeg hadde lyst til å prøve meg på Årdalsåsen i Østmarka i Porsgrunn. Jeg har aldri gått der på snø- og isføre før, men mange ganger på barmark. Jeg visste jo at det var en del bekker der – og jeg visste det var bratt. Jeg tok derfor på meg broddene og tenkte jeg da var skodd for det meste.

Jeg gikk trøstig i vei oppover – til tross for at jeg var førstemann på nysnø. Jeg kunne såvidt skimte spor på deler av stien. Det var glatte partier, men jeg klarte meg egentlig fint – helt til jeg var ca 200 m fra toppen. Da tok jeg et feil stivalg og var plutselig midt oppå en issvull. Da skjedde det at jeg plutselig mista balansen, sklei og datt pladask på magen oppå isen. I den ene handa hadde jeg vannflaska, så den ble liksom i ro – mens venstre armen brukte jeg nok automatisk til å ta meg for.  Det gjorde skikkelig vondt i brystet når pusten ble slått ut av meg – og i venstre arm. 

Jeg hadde veldig lyst til å gå til toppen når jeg var så nær, så jeg gjorde det. Det gikk forståvidt bra. Men så skulle jeg jo ned igjen. Det gikk ikke fullt så bra. For det første hadde jeg trøbbel med å holde meg fast med venstre arm, der det er kjettinger og tau langs løypa, for det andre er det jo så mye verre å gå nedover når det er glatt – enn oppover. Jeg prøvde å følge spora mine, men det var ikke så lett. Enden på det var at jeg sklei og falt flere ganger. Jeg opplevde at broddene ikke tok tak i isen og tenkte det var fordi snølaget liksom gjorde at ikke broddene ikke «rakk ned» til isen. Ett av fallene jeg hadde var skikkelig stygt. Da datt jeg på ryggen oppå en issvull, der det var en spiss stein som stakk opp, Den fikk jeg midt i ryggen. Er i grunnen litt spent på hvordan kroppen føles i morgen.

Da jeg skulle sette meg i bilen og ta av meg broddene, oppdaget jeg at omtrent alle piggene var borte… Ikke rart at jeg sklei – med rein gummi oppå is! 
 

Og i etterpåklokskapens lys må jeg innrømme at det var ganske dumt av meg å traske oppover til Årdalsåsen aleine uten å kjenne underlaget og med stor sannsynlighet for is under nysnø. 

I ettermiddag kjørte jeg ut til de to mormorungene – endelig. Det var veldig stas. Det har aldri skjedd at det har gått noe særlig mer enn en uke mellom hver gang jeg har sett dem – men denne gang var det altså en hel måned. Snart 5-åringen ville være med hjem til mormor og bestefar og sove der.  Det var stas. Så nå har vi hatt en koselig kveld – slik vi har hatt mange av i de snart fem årene med han.

I karantene – dag 9

Jeg visste vel egentlig det fra før, at det å sitte stille ikke er noe for meg. -Ikke så lenge av gangen, i hvert fall. Som jeg har skrevet  tidligere har jeg som mål å fylle de tre søylene på klokka mi hver dag (bevegelse+trening+oppreist). Normalt sett er det ganske overkommelig – men ikke på dager hvor det skjer så lite som i karantene, har jeg nå erfart. Det holder altså ikke å gå en tur opp bratte Fjerdingen eller ei runde i Porsløypa som i dag. Neida, bevegelsessøylen min er fortsatt ikke full – selv om jeg har hatt aktivitet tilsvarende 85 minutter. Så de dagene med «bare» en tur på 5-6 km, så må jeg ut en tur til på ettermiddagen også. Idag fulgte jeg til og med en online treningsøkt på Sats. Det hjalp bare litt.
Det jeg tenker mangler er hverdagsaktiviteten. Det du gjør  når du drar på jobb, går rundt på lokasjoner og etasjer på jobb, går i butikken eller på kjøpesenter. Det er veldig uvant å ikke foreta slik aktivitet. Det gjør jeg rett og slett rastløs. Det er jo også mangel på hverdagsaktivitet som gjør at jeg må jobbe ekstra for at søylene mine skal bli fulle. Høres det tullete ut? Det kan godt hende. Men når man er våken i 16 timer i døgnet og man er på tur eller trening i bare to av dem – og resten sitter stille, så sier det nesten seg selv at det er altfor lite.

Har i hvert fall tenkt en del på dem som har hatt hjemmekontor i snart ett år. Hvordan holder de ut? Jeg har flere av dem i familien, faktisk. Det krever enormt med selvdisiplin for å ha en tilnærmet normal hverdag i en slik situasjon dag etter dag. Ære være dem for å holde ut.

Så i kveld måtte jeg da ut å gå en tur til. Det var kommet en del snø i ettermiddag/kveld – men den var lett og fin, og det var ikke så kaldt som tidligere i dag. Turen gikk på Vessia.

Tidligere ii dag hadde jeg en fin tur i Porsløypa – dvs jeg gikk herfra i retning Kverndammen – Klyve – inn ved Alvestadtunet – Skipperåsen – Frydentopp og hjem. Turen er på 5,2 km og er kupert terreng. Idag var det delvis bart – men det er det sikkert ikke i morra.

I ettermiddag laget jeg horn igjen – men denne gang med en ferdig grovbakstblanding (½ kg melblanding + smør+ vann + ½ pk gjær) som jeg hadde i skapet. Jeg ga god tid til heving – og resultatet ble bra. Jeg fylte de med pesto, ost og skinke.

 I morgen ettermiddag gleder jeg meg syyykt mye til å se disse to her igjen. Da har mormor vært 9 dager og 15  timer i karantene – og det får holde.

i karantene fortsatt – dag 8

Det slår meg at hvert eneste år blir jeg like overraska over hvor fort det blir både lysere morgener og lysere ettermiddager. Særlig i år, selvsagt, når jeg kanskje ikke står opp før kl 0830 – og da skinner sola inn alle vinduene allerede. 
I ettermiddag, da jeg tok en liten «ekstrarunde« rundt Porsgrunn sentrum, fikk jeg se den nydelige solnedgangen rundt kl 17. Blir aldri lei av soloppganger eller solnedganger.

Det artige er at omtrent 10 minutter tidligere, da jeg gikk over Porsgrunnsbrua, tok jeg et bilde i andre retningen. Da var det fullt dagslys og så slik ut:

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Også i dag la jeg turen til Fjerdingen. Mannen ville heller se på sporten på TV. Jeg går nok litt raskere når jeg går aleine, og i dag viste klokka litt over 38 min da jeg kom til toppen. Det som er så bra med Fjerdingen (og andre topper) er at man virkelig får opp pulsen, sånn at hjertet får litt å jobbe med. Det liker visst hjertet, har jeg forstått. Forskning  har vel vist at korte intervaller med høy puls, gir det den beste helsegevinsten. Uansett er det viktig med variasjon – og i går gikk jeg jo en langtur på flat mark uten særlig høy puls i det hele tatt.

Neida, jeg stoppet ikke.

Så var det både morsdag, Valentines og fastelaven i dag. Jeg kan sjekke ut to av de – men ikke den tredje. Valentines er vi for gamle til, tror jeg – selv om jeg tenker at det er en fin anledning til å sette pris på hverandre. Men jeg fikk hyggelige hilsener til morsdagen fra begge ungene – og jeg bakte fastelavensboller til Mannen og meg selv. De ble gode, da – og jeg elsker alt med krem.

Når det gjelder min egen mamma, døde hun i 1998, da hun bare var 62 år og 9 måneder – omtrent akkurat like gammel som jeg er nå. Det at hun døde så tidlig, er en av grunnene til at jeg tok valget om å bruke de neste årene til annet enn å jobbe – for man vet ikke hvor lang tid man får i dette livet.
 

I karantene – dag 7

I dag hadde jeg kunnet ta ny koronatest og komme ut av karantena et par dager tidligere enn etter 10 dager, men fordi de ikke tester i helgene, får jeg ikke gjort det. Og da gidder jeg heller ikke ta testen på mandag, når jeg likevel er ferdig på tirsdag. Litt dumt, men nå ser jeg jo enden på dette uansett. 
Et annet spenningsmoment i denne «korona-historien» var å se om det hadde vært noen smitta på flyet mitt fra Frankfurt til Oslo lørdag 6.februar. Fra Las Palmas til Oslo hadde de fleste allerede testet seg, siden de som skulle inn i Tyskland måtte ha en negativ korona-test ikke eldre enn 24 timer. Men på flyet fra Frankfurt til Oslo måtte alle  passasjeren teste seg på Gardermoen. Etter et par dager blir det publisert på FHI.no OM det var noe smitta på akkurat det flyet. Derfor fulgte jeg spent med på FHI sin side i dagene etter jeg kom hjem. For dersom du har vært om bord på et fly der det har vært en eller flere som fikk påvist smitte da de landet, så ville det gjort meg en smule usikker, selv om jeg var aldri så frisk. Men det var altså ingen smitta på det flyet. Visste du forresten det – at du kan sjekke alle buss, tog, båt og flyreiser – om det har vært noen smitta om bord? Det kan du altså – på FHI sine sider.

Idag tok jeg turen fra vest til øst – dvs fra Porselen – Moldhaugen – Lahelle – Nenset – Menstadbrua – Borgestad-alleen – Osebakken – Porsgunnsbrua – Porselen: 2, 5 timer – 12 km. Det var sol, men kaldt da nesa var vendt mot nord – men desto bedre da nesa ble vendt mot sør.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det som er utfordrende med løypa jeg gikk i dag, er å finne en bra veg å gå – som ikke følger trafikkert veg. Det er heller ikke like lett å finne stien som går langs ælva. Jeg har gått der mange ganger, men den er likevel vrien å finne starten på. Den er ikke merket. Jeg gleder meg til kommunene kommer i gang med å lage strandpromenaden som skal gå hele veien fra Porsgrunn til Skien – på begge sider av ælva. Men før det skal eiendommer kjøpes eller ekspropieres flere steder – og slikt tar som kjent tid. Håper jeg rekker det…

I 2014 hadde Grenland Friteater noe de kalte «PS14» (Porsgrunn – Skien 2014). Det var en båtreise med vandringer og kulturopplevelser på land og til vanns fra Porsgrunn til Skien en hel kveld. Kjempegøy! En av installasjonene underveis står fortsatt til fri bruk langs ælva – nemlig »Gjennomsikten», som Anna Andrea Vik Aniksdal står ansvarlig for  (datter til Lars Vik og Geddy Aniksdal), arkitekt. Hun og noen andre både konstruerte og bygget utsiktspunktet – hvor du kan klatre opp til 4 meter og se både til Porsgrunn og Skien. Det var tydelig at det var blitt byttet noen planker i den nylig – og det er jo helt supert at slikt blir vedlikeholdt. Du skal visst også kunne fiske fra den..

Forøvrig er Bjørg Vik (som er sitert fra på bildet øverst) mor til Lars Vik og da farmor til arkitekt Anna.

På vei hjem over Porsgrunnsbrua fikk jeg se hele «badstubåten», slik den ser ut fra sida mot vannet. Den er fin! Jeg kontaktet selskapet i går for å finne ut om båten skulle bli liggende ved «brygga vår». Jeg fant dem på Facebook: «Sauna Boats Telemark». De svarte meg raskt – at de «jobbet med å få den klar», men at de ikke hadde noen startdato enda. Spennende.

Da jeg kom hjem laget jeg pannekaker med havregryn og banan. De ble kjempegode – med youghurt naturell og blåbær oppå. De var ikke søte (kun ½ ts vaniljesukker i) og kunne trygt spises som lunsj. Fant oppskriften på Trines Matblogg.

Karantenedag 6
I dag våknet vi til nok en kald – men solrik dag. Og litt utpå dagen kunne jeg faktisk kjenne at sola varmet litt. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg syns det er kaldt. Kjenner også karantenedagene begynner å røyne på. Jeg begynner å merke  at jeg har litt for lite å gjøre ift det jeg er vant til – og kan jo ikke bare gå og gå? Ikke kan jeg (bør helst ikke) gå i butikker, og ikke på kafe… Derfor var telefonen jeg fikk i går desto hyggeligere, da jeg ble spurt om å gjøre en liten jobb i Skien. Det passet egentlig helt perfekt – og det gleder jeg meg til.

Tur til Fjerdingen

Rett opp og rett ned. Veldig bra treningstur – og broddene mine funket i dag og. Også idag var det mange biler på parkeringsplassen og mange spreke, flinke folk å møte på i løypa.

Siden jeg er blitt litt rastløs tok jeg meg ei lita runde til her på Vessia i ettermiddag. Da oppdaget jeg «badstubåten» som er blitt fortøyd til brygga. Lurer på om den skal i bruk her – eller bare har fått midlertidig havn? Hadde jo vært gøy hvis det kunne brukes, da – selv om jeg aldri har blitt fristet til å bade akkurat her. Men man skal jo aldri si aldri.

Mannen har vært så heldig å få hente barnebarna i barnehagen i dag også. Der har det vært karneval. Den ene skulle være Tigergutt og den andre Spiderman. Jeg har bare bilde av Spiderman – så for deg som har orket å lese bloggen helt ned, kommer det et bilde av yndlingsgutten – som jeg gleder meg så til å treffe tirsdag ettermiddag.

Karantenedag nr 5

Idag gikk turen til Ivarsand. Mannen hadde planer om å rense pontongene i båthavna i Leirvad. En annen hyttenabo hadde skåret dem opp fra isen, slik at alle nå lå oppå (vi har ikke sånne løftemekanismer i båthavna vår).  Jeg hadde ikke vært der ute siden tidlig i januar – og da var det ikke is. Men Mannen sa at mye av isen som lå på fjorden bare for noen dager siden, nå er drevet vekk.

 »Fin pensjonistsyssel«, sa svoger fra hjemmekontoret (ft leder i bryggelaget) i Asker.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg gikk en bra tur på kyststien mens dette arbeidet pågikk. Kyststien passerer akkurat der trappa går opp til hytta vår. Akkurat der er det like langt til Valle som til Langesund. Om sommeren har vi en fast joggeløype på morran, og den går fra hytta i retning Prisgrunn, Elvikveien, Stangodden, Ivarsand og Leirvad – eller motsatt. Akkurat samme runde hver dag (6 km) – og oppleves som like idyllisk og fin hver gang. Men i dag var det jo litt kaldt…

Før jeg dro utover på hytta (og vi kjørte selvsagt i hver vår bil) bakte jeg grove spelthorn fylt med ost, skinke og pesto. Jeg fant oppskriften på Trines matblogg. Men jeg manglet fersk gjær – og kan ikke nå bare fyke bort i butikken som ligger 50 meter unna. Derfor brukte jeg en åpnet pakke tørrgjær – som i tillegg nok var litt gammel… Det første til at horna ikke hevet seg tilstrekkelig – og da ble ikke resultatet så bra. Men smaken var likevel god – og særlig er jeg glad for at jeg tilføyde pesto. Jeg skal prøve disse en gang til – med fersk gjær.

Ringte forøvrig kommunens Koronatelefon i dag, for å høre om de testet i helgene. Det gjorde de ikke. Det betyr at jeg får stå løpet ut alle 10 dagene i karantene. Men nå er jeg halvveis og kan starte nedtellingen til å treffe barnebarna. Var litt misunnelig på Mannen i dag – som skulle hente dem i barnehagen.

Karantenedag 4
Fant på å ta meg en tur opp til Vealøs i dag – totalt 9 km. Brukte en time opp og 50 min ned. Men det jeg tenker på i dag er at jeg syns det er vanskelig å kle meg riktig – for å ikke svette for mye oppover og tilsvarende unngå å fryse på vei nedover – når det er 10 minus og nordavind. Jeg skal ikke skryte på meg å ha veldig mye egnet turtøy for «vinteridrett». Jeg har definitivt et større utvalg av treningstøy til sommer- og inne – enn ute om vinteren. Og jeg hater å gå med stillongs. Da må det være ekstremt kaldt. Det kan gå an med ull på overkroppen, men that`s it. Derfor foretrekker jeg jakker som går nedover rumpa, så ikke jeg blir så kald der og på låra. 
Men altså: Jeg blir så frossen etter disse turene nå! Og det er jo krise hvis jeg skulle bli forkjøla og begynne å hoste. Når jeg er ferdig med karantena vurderer jeg å ta meg en tur i en sportsbutikk for å supplere garderoben med litt bedre utetøy. 
 

På vei opp mot toppen så jeg av sporene på veien at mange hadde vært her med kjelker. Selv om ikke jeg hadde turt, er det sikkert kjempegøy å renne nedover alle bakkene fra toppen og ned.

Idag møtte jeg ikke særlig mange folk, og det er helt greit.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Forøvrig er det nyhetene om forlenga reiseråd som uroer om dagen. Hvor lenge skal dette vare? Jeg skjønner det med å prøve å slå ned de muterte virusvariantene hardt og brutalt, men likevel? 
«Hva klager du for?», tenker du sikkert. «Du som har vært utenlands i tre uker». Vel, det skjønner jeg godt at du tenker – men vi har altså en leilighet i Kroatia, der jeg ikke har vært siden desember i 2019. Mannen var riktignok en snartur på to dager tidlig i august i fjor. Men vi har ingen til å se etter der og må nødt til å få tatt en tur snart…. Postkassa flyter sikkert over av ubetalte regninger – for det har vært litt vanskelig å »rigge» for elektronisk betaling og i hvert fall umulig å rigge for så langvarig fravær. De ligger litt etter på slikt i det området der…

Karantene – dag 3

I dag har jeg brukt litt tid på matlaging og brødbaking. Noe må jeg jo finne på – men klager ikke, altså… Spaghettien skal fortæres til middag både i dag og i morgen. Hvis jeg kan, lager jeg middag til to dager i slengen. Men det var da jeg jobbet og syns det var fint å ha middagen ferdig når jeg kom hjem. Men kanskje jeg må endre strategi nå? Kan hende…

Brød er jeg veldig kresen på. Jeg begynte å bake disse spelt-brødene for omtrent 5 år siden, og etter at jeg begynte å spise spelt-bakst, syns jeg hvetemelbasert bakst ikke er like godt. Jeg kjenner det «på magen», tror jeg – selv om mine nærmeste sier at jeg har «gummimage» (= kan spise alt). Legger ved oppskriften, hvis noen har lyst til å prøve.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Så gikk jeg en lang tur i dag – uten brodder. Det gikk fint. Turen gikk fra Porselen (hvor vi bor), via Kverndammen, forbi Rugtvedtbakkene, opp mot Solmyrås, rundt Piggen, tilbake til Solmyrås og hopp-bakkene, inn ved Alvestadtunet, retning Skipperåsen, Frydentopp og hjem. Totalt 2,5 timer og 11 km. Det var enkelte isete partier mot toppen, men de var lett å gå utenom. Jeg var godt kledd – for det kaldt på åpne partier når nordavinden fant vei.

Pleier egentlig ikke å gå disse «Titopperne» om vinteren, men det er jo fine turer å gå nå også.

Karantene – dag 2

Idag spurte Mannen om jeg ville bli med opp på Fjerdingen – og det ville jeg så klart! Det er jo hyggelig å gå sammen. Men da måtte jeg ha på brodder, sa han. Jeg har brodder – men aldri brukt dem. Har liksom en formening om at brodder er noe gamle folk bruker – og det gjelder jo ikke meg. Men jeg har jo også fått med meg at turfolk bruker brodde. Så da fikk jeg prøve dem da..

Brodder under skoa

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Og heldigvis for at jeg brukte brodder, for hvis ikke hadde jeg nok ikke kommet meg opp til toppen – for det var det partier der det var bare is. Mannen hadde skaffet seg kjettingbrodder, og de funket visst optimalt. Jeg må innrømme at jeg gikk litt usikkert der jeg måtte gå på rein is – og stolte liksom ikke helt på broddene. Men det gikk helt fint!

Underveis i løypa opp til Fjerdingen har Fjerdingens venner hengt opp forskjellige artige skilt og lykter og refleksbånd for dem som går i mørket. Det er folk som går opp dit så ofte som en gang om dagen – og kanskje  vel så det. Det er en bra tur med mye stigning – totalt litt over 5 km opp og ned. 
 

På parkeringen var det mange biler og underveis møtte vi mange folk – på en mandags formiddag midt i arbeidstida? Det er tydeligvis mange som har fri – og flott at mange bruker anledningen til å holde seg i form. Det var min første tur hit på vinteren, for før har jeg bare vært der på barmark.

Det var en nydelig dag – men hadde jeg visst det hadde vært så mange folk der, hadde jeg ikke valgt gul jakke. Det er ikke akkurat brunfarge jeg ønsker å vise fram for tida – og med den gule jakka ble jo den skikkelig forsterka. Jeg prøvde derfor å snu meg vekk hver gang vi møtte noen – noe som selvsagt forårsaket rå latter fra turfølget mitt.

Jada; hjemme igjen. Alt gikk fint mht gårsdagen og hjemreisa: Jeg fikk meg en god tur i fjella på morningen, hadde god tid til frokost på terrassen og ikke noe stress for å rekke bussen kl 1115. På Anfi-bussen var det god plass – under halvfullt. På flyplassen gikk innsjekkingen greit – og når jeg sa jeg skulle til Oslo, var de enig i at det ikke var noe krav om Korona-test før avreisen – og på flyplassen var det som forventet få mennesker.

Lufthansa var i rute, innsjekking gikk greit, det var god plass på flyet også (halvfullt?) – og jeg hadde ingen ved siden av meg. Hele turen til Frankfurt, på 4,5 timer gikk helt smooth. 
Da vi kom til Franfiurt stod fire politifolk klare ved utgangen av flyet for å sjekke korona-papirer. Da vi som skulle videre til Oslo sa det, ble vi vist videre opp til terminalen. De andre måtte gå en annen vei. Ved gaten til Oslo, som var like ved siden av, ble vi spurt om vi hadde fylt ut det digitale registreringsskjemaet for innreise til Oslo. 
Så var det boarding på et under halvfullt fly igjen – med plass ved nødutgang og ingen ved siden av meg. Flyet tok av litt før tida og landet i Oslo etter 1 time 40 min. 

I Oslo var også alt «på stell». Først ble vi ført inn i to ulike køer til passkontroll: En for dem med utenlandske pass og en for oss med norske pass. Der måtte vi vise koden i meldingen om registrering, samt pass, selvsagt. Så måtte vi gå videre i retning ankomsthallen. Der nede ventet det nye «guider». Der ble vi bedt om først å gå i tax-free (dit prioriterte jeg ikke gå), så hente bagasjen på båndet – og så gå ned til testområdet. Der nede var det tre ulike stasjoner: En hvor du fylte ut et skjema med navn etc., en annen der du leverte skjemaet og ble registrert digitalt og fikk med deg et par klistrelapper som på et vanlig laboratorium – og den siste der de tok testen. Jeg er usigelig pinglete og gruet meg noe skrekkelig til den. Det tar vel ca 10 sek – og det gikk jo selvsagt bra – men jeg hadde følelsen av at jeg brekte meg så hele flyplassen hørte det, da jeg fikk den pinnen i halsen. Og nesa er et kapittel for seg…

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Så kunne jeg trille med meg kofferten og møte Mannen som hadde tatt sjansen på å hente meg – heldigvis. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er litt kjelkete å være i karantene – bare den ene. Men vi er blitt enige om at vi tar de forholdsreglene vi kan hjemme (ligger på hvert vårt rom, jeg spriter av håndtak mm på badet, vi tilbringer det meste av dagene med hver våre gjøremål, vi skal bruke hver vår bil). Vi prøver å holde avstand i det daglige – så får vi se. Vi bor tross alt i en leilighet og ikke noe stort hus. 
Det som er fint med den testen når du ankommer, er at du får svaret raskt. Da jeg våknet i dag tidlig, var det negative svaret kommet. Så vet jeg jo at dersom jeg likevel er blitt smitta på hjemreisa, vil det kunne slå ut om noen dager. Det er vel derfor karantena er satt til 10 dager. Jeg tror ikke jeg kommer til å teste meg en gang til, for jeg tror test-senteret er stengt i helgene (lørdag blir min dag 7). Så hvis jeg ikke får testet meg før dag 9 (mandag), så har pingla meg ikke noe å tjene på å gå gjennom den fæle testen en gang til -forutsatt at jeg føler meg frisk, selvsagt.

Så var det det med rett fokus. Jeg må innrømme at det opplevdes som både surt og kaldt da jeg gikk en rundtur rundt Kverndalen og Ånnerød i dag (6,2 km). Det å måtte kle på deg det varmeste tøyet du har, er ikke det jeg liker best. Det å fortsatt måtte snakke med mormorungene på FaceTime, er heller ikke noe særlig.

Men da må jeg tenke: Fy, så glad jeg er for at jeg fikk til å dra tre uker til GC midt på den kalde vinteren – akkurat som jeg hadde drømt om. Og fytti, så fint jeg hadde det. Og sååå glad jeg er for at jeg (mest sannsynlig) er ferdig med korona-testinga på en stund. 
Nå er jeg nemlig klar for vaksine – og ble glad for nyheten i dag tidlig om at AstraZeneca-vaksinen har kommet til Norge i natt! Den var vel påtenkt oss «friske» voksne mellom 55 og 65 år, var den ikke? Det stikket skal jeg søren meg ta med glede!
 

 Og avslutningsvis i dag må jeg nevne en annen uvant ting som jeg har tenkt på de siste dagene, og det er at det er veldig rart at jeg nå etter en ferie, ikke skal gjøre meg klar for jobb. Vanligvis har det vært sånn på slutten av ferier, at hodet og fokus liksom automatisk retter seg mot jobb og det å bli ajour på mailer og opppgaver, så jeg vet hva som venter meg første dag. Søndagen før har jo alltid vært brukt til slikt arbeid. Men nå? Ikke noe jobb å forberede seg til. Veldig rart….