Karantene – dag 2
Idag spurte Mannen om jeg ville bli med opp på Fjerdingen – og det ville jeg så klart! Det er jo hyggelig å gå sammen. Men da måtte jeg ha på brodder, sa han. Jeg har brodder – men aldri brukt dem. Har liksom en formening om at brodder er noe gamle folk bruker – og det gjelder jo ikke meg. Men jeg har jo også fått med meg at turfolk bruker brodde. Så da fikk jeg prøve dem da..
Brodder under skoa
Og heldigvis for at jeg brukte brodder, for hvis ikke hadde jeg nok ikke kommet meg opp til toppen – for det var det partier der det var bare is. Mannen hadde skaffet seg kjettingbrodder, og de funket visst optimalt. Jeg må innrømme at jeg gikk litt usikkert der jeg måtte gå på rein is – og stolte liksom ikke helt på broddene. Men det gikk helt fint!
Underveis i løypa opp til Fjerdingen har Fjerdingens venner hengt opp forskjellige artige skilt og lykter og refleksbånd for dem som går i mørket. Det er folk som går opp dit så ofte som en gang om dagen – og kanskje vel så det. Det er en bra tur med mye stigning – totalt litt over 5 km opp og ned.
På parkeringen var det mange biler og underveis møtte vi mange folk – på en mandags formiddag midt i arbeidstida? Det er tydeligvis mange som har fri – og flott at mange bruker anledningen til å holde seg i form. Det var min første tur hit på vinteren, for før har jeg bare vært der på barmark.
Det var en nydelig dag – men hadde jeg visst det hadde vært så mange folk der, hadde jeg ikke valgt gul jakke. Det er ikke akkurat brunfarge jeg ønsker å vise fram for tida – og med den gule jakka ble jo den skikkelig forsterka. Jeg prøvde derfor å snu meg vekk hver gang vi møtte noen – noe som selvsagt forårsaket rå latter fra turfølget mitt.
