Jada; hjemme igjen. Alt gikk fint mht gårsdagen og hjemreisa: Jeg fikk meg en god tur i fjella på morningen, hadde god tid til frokost på terrassen og ikke noe stress for å rekke bussen kl 1115. På Anfi-bussen var det god plass – under halvfullt. På flyplassen gikk innsjekkingen greit – og når jeg sa jeg skulle til Oslo, var de enig i at det ikke var noe krav om Korona-test før avreisen – og på flyplassen var det som forventet få mennesker.

Lufthansa var i rute, innsjekking gikk greit, det var god plass på flyet også (halvfullt?) – og jeg hadde ingen ved siden av meg. Hele turen til Frankfurt, på 4,5 timer gikk helt smooth. 
Da vi kom til Franfiurt stod fire politifolk klare ved utgangen av flyet for å sjekke korona-papirer. Da vi som skulle videre til Oslo sa det, ble vi vist videre opp til terminalen. De andre måtte gå en annen vei. Ved gaten til Oslo, som var like ved siden av, ble vi spurt om vi hadde fylt ut det digitale registreringsskjemaet for innreise til Oslo. 
Så var det boarding på et under halvfullt fly igjen – med plass ved nødutgang og ingen ved siden av meg. Flyet tok av litt før tida og landet i Oslo etter 1 time 40 min. 

I Oslo var også alt «på stell». Først ble vi ført inn i to ulike køer til passkontroll: En for dem med utenlandske pass og en for oss med norske pass. Der måtte vi vise koden i meldingen om registrering, samt pass, selvsagt. Så måtte vi gå videre i retning ankomsthallen. Der nede ventet det nye «guider». Der ble vi bedt om først å gå i tax-free (dit prioriterte jeg ikke gå), så hente bagasjen på båndet – og så gå ned til testområdet. Der nede var det tre ulike stasjoner: En hvor du fylte ut et skjema med navn etc., en annen der du leverte skjemaet og ble registrert digitalt og fikk med deg et par klistrelapper som på et vanlig laboratorium – og den siste der de tok testen. Jeg er usigelig pinglete og gruet meg noe skrekkelig til den. Det tar vel ca 10 sek – og det gikk jo selvsagt bra – men jeg hadde følelsen av at jeg brekte meg så hele flyplassen hørte det, da jeg fikk den pinnen i halsen. Og nesa er et kapittel for seg…

Så kunne jeg trille med meg kofferten og møte Mannen som hadde tatt sjansen på å hente meg – heldigvis. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er litt kjelkete å være i karantene – bare den ene. Men vi er blitt enige om at vi tar de forholdsreglene vi kan hjemme (ligger på hvert vårt rom, jeg spriter av håndtak mm på badet, vi tilbringer det meste av dagene med hver våre gjøremål, vi skal bruke hver vår bil). Vi prøver å holde avstand i det daglige – så får vi se. Vi bor tross alt i en leilighet og ikke noe stort hus. 
Det som er fint med den testen når du ankommer, er at du får svaret raskt. Da jeg våknet i dag tidlig, var det negative svaret kommet. Så vet jeg jo at dersom jeg likevel er blitt smitta på hjemreisa, vil det kunne slå ut om noen dager. Det er vel derfor karantena er satt til 10 dager. Jeg tror ikke jeg kommer til å teste meg en gang til, for jeg tror test-senteret er stengt i helgene (lørdag blir min dag 7). Så hvis jeg ikke får testet meg før dag 9 (mandag), så har pingla meg ikke noe å tjene på å gå gjennom den fæle testen en gang til -forutsatt at jeg føler meg frisk, selvsagt.

Så var det det med rett fokus. Jeg må innrømme at det opplevdes som både surt og kaldt da jeg gikk en rundtur rundt Kverndalen og Ånnerød i dag (6,2 km). Det å måtte kle på deg det varmeste tøyet du har, er ikke det jeg liker best. Det å fortsatt måtte snakke med mormorungene på FaceTime, er heller ikke noe særlig.

Men da må jeg tenke: Fy, så glad jeg er for at jeg fikk til å dra tre uker til GC midt på den kalde vinteren – akkurat som jeg hadde drømt om. Og fytti, så fint jeg hadde det. Og sååå glad jeg er for at jeg (mest sannsynlig) er ferdig med korona-testinga på en stund. 
Nå er jeg nemlig klar for vaksine – og ble glad for nyheten i dag tidlig om at AstraZeneca-vaksinen har kommet til Norge i natt! Den var vel påtenkt oss «friske» voksne mellom 55 og 65 år, var den ikke? Det stikket skal jeg søren meg ta med glede!
 

 Og avslutningsvis i dag må jeg nevne en annen uvant ting som jeg har tenkt på de siste dagene, og det er at det er veldig rart at jeg nå etter en ferie, ikke skal gjøre meg klar for jobb. Vanligvis har det vært sånn på slutten av ferier, at hodet og fokus liksom automatisk retter seg mot jobb og det å bli ajour på mailer og opppgaver, så jeg vet hva som venter meg første dag. Søndagen før har jo alltid vært brukt til slikt arbeid. Men nå? Ikke noe jobb å forberede seg til. Veldig rart….