Jeg visste vel egentlig det fra før, at det å sitte stille ikke er noe for meg. -Ikke så lenge av gangen, i hvert fall. Som jeg har skrevet tidligere har jeg som mål å fylle de tre søylene på klokka mi hver dag (bevegelse+trening+oppreist). Normalt sett er det ganske overkommelig – men ikke på dager hvor det skjer så lite som i karantene, har jeg nå erfart. Det holder altså ikke å gå en tur opp bratte Fjerdingen eller ei runde i Porsløypa som i dag. Neida, bevegelsessøylen min er fortsatt ikke full – selv om jeg har hatt aktivitet tilsvarende 85 minutter. Så de dagene med «bare» en tur på 5-6 km, så må jeg ut en tur til på ettermiddagen også. Idag fulgte jeg til og med en online treningsøkt på Sats. Det hjalp bare litt. Det jeg tenker mangler er hverdagsaktiviteten. Det du gjør når du drar på jobb, går rundt på lokasjoner og etasjer på jobb, går i butikken eller på kjøpesenter. Det er veldig uvant å ikke foreta slik aktivitet. Det gjør jeg rett og slett rastløs. Det er jo også mangel på hverdagsaktivitet som gjør at jeg må jobbe ekstra for at søylene mine skal bli fulle. Høres det tullete ut? Det kan godt hende. Men når man er våken i 16 timer i døgnet og man er på tur eller trening i bare to av dem – og resten sitter stille, så sier det nesten seg selv at det er altfor lite.
Har i hvert fall tenkt en del på dem som har hatt hjemmekontor i snart ett år. Hvordan holder de ut? Jeg har flere av dem i familien, faktisk. Det krever enormt med selvdisiplin for å ha en tilnærmet normal hverdag i en slik situasjon dag etter dag. Ære være dem for å holde ut.
Så i kveld måtte jeg da ut å gå en tur til. Det var kommet en del snø i ettermiddag/kveld – men den var lett og fin, og det var ikke så kaldt som tidligere i dag. Turen gikk på Vessia.
I kveld har lyskula mi på terrassen fått snø på seg.
Tidligere ii dag hadde jeg en fin tur i Porsløypa – dvs jeg gikk herfra i retning Kverndammen – Klyve – inn ved Alvestadtunet – Skipperåsen – Frydentopp og hjem. Turen er på 5,2 km og er kupert terreng. Idag var det delvis bart – men det er det sikkert ikke i morra.
Delvis bart ved Frydentopp
I ettermiddag laget jeg horn igjen – men denne gang med en ferdig grovbakstblanding (½ kg melblanding + smør+ vann + ½ pk gjær) som jeg hadde i skapet. Jeg ga god tid til heving – og resultatet ble bra. Jeg fylte de med pesto, ost og skinke.
I morgen ettermiddag gleder jeg meg syyykt mye til å se disse to her igjen. Da har mormor vært 9 dager og 15 timer i karantene – og det får holde.
