i karantene fortsatt – dag 8
Det slår meg at hvert eneste år blir jeg like overraska over hvor fort det blir både lysere morgener og lysere ettermiddager. Særlig i år, selvsagt, når jeg kanskje ikke står opp før kl 0830 – og da skinner sola inn alle vinduene allerede.
I ettermiddag, da jeg tok en liten «ekstrarunde« rundt Porsgrunn sentrum, fikk jeg se den nydelige solnedgangen rundt kl 17. Blir aldri lei av soloppganger eller solnedganger.
Det artige er at omtrent 10 minutter tidligere, da jeg gikk over Porsgrunnsbrua, tok jeg et bilde i andre retningen. Da var det fullt dagslys og så slik ut:
Også i dag la jeg turen til Fjerdingen. Mannen ville heller se på sporten på TV. Jeg går nok litt raskere når jeg går aleine, og i dag viste klokka litt over 38 min da jeg kom til toppen. Det som er så bra med Fjerdingen (og andre topper) er at man virkelig får opp pulsen, sånn at hjertet får litt å jobbe med. Det liker visst hjertet, har jeg forstått. Forskning har vel vist at korte intervaller med høy puls, gir det den beste helsegevinsten. Uansett er det viktig med variasjon – og i går gikk jeg jo en langtur på flat mark uten særlig høy puls i det hele tatt.
Neida, jeg stoppet ikke.
Så var det både morsdag, Valentines og fastelaven i dag. Jeg kan sjekke ut to av de – men ikke den tredje. Valentines er vi for gamle til, tror jeg – selv om jeg tenker at det er en fin anledning til å sette pris på hverandre. Men jeg fikk hyggelige hilsener til morsdagen fra begge ungene – og jeg bakte fastelavensboller til Mannen og meg selv. De ble gode, da – og jeg elsker alt med krem.
Når det gjelder min egen mamma, døde hun i 1998, da hun bare var 62 år og 9 måneder – omtrent akkurat like gammel som jeg er nå. Det at hun døde så tidlig, er en av grunnene til at jeg tok valget om å bruke de neste årene til annet enn å jobbe – for man vet ikke hvor lang tid man får i dette livet.