Denne fredagen har vært helt fantastisk. Etter en spinningtime på Sats dro vi derfor ut på hytta på Ivarsand. Her pleier vi bare å ta dagsturer på vinteren – men nå har vi bestemt oss for å bli til i morgen. Det har vi aldri gjort før i februar , for vår hytte er en typisk sommerhytte. Vi har riktignok i seinere år fått innlagt varmt og kaldt vann, men har valgt å ha dusj ute. Den tar vi ned når sesongen er over. Vi har heller ikke peis. Men når sola skinner og gradestokken kryper opp til 12 grader i skyggen, fristet det å bli over. Så vi prøver.
Hytta har vi nå sammen med min lillesøster. Vi startet med å bygge hytta sammen, fire søsken og mamma, ca i 1992. Det var på bakgrunn av at hytta vi hadde på stranda på Ivarsand fra 1960, ble revet til fordel for «allmennheten». Vi fikk da erstatningstomt like i nærheten. Etter at mamma døde i 1998, fortsatte vi fire søsken samboerskapet på hytta. Vi tilbrakte alle somrene sammen i storfamilien – med oss søsken++ og våre barn. Alle hadde det supert – og vi var på det meste 8 voksne og 10 barn – på 80 kvadrat og samtidig. Barna fikk være inne, og vi voksne måtte sitte ute. I all slags vær – sånn som norske somre er. Men vi hadde alle til tider båt som vi kunne stikke av i, hvis det røynet på. Men det gjorde det sjeldent.
Ca i 2009 valgte broder’n å gå ut av sameiet og heller bygge seg egen hytte – men like i nærheten av oss (og absolutt gangavstand). Tror det var året før Didrik vant den norske MGP, for da fikk vi andre igjen på «gamlehytta» smake litt på kjendis-statusen Didrik plutselig fikk. Da opplevde vi nemlig at småjenter snek seg opp lia her – med parfymerte lapper og blomster. Artig for oss. I fjor valgte mellomsøster å trekke seg ut, så nå et vi to igjen het – men har et like godt søskenforhold alle fire – akkurat som før. Det er noe jeg setter umåtelig pris på.
I ettermiddag gikk jeg meg en tur i området her – og bla ut på det vi kalte «Odden». Der er det nydelige svaberg og supert å bade. Da vi var barn og ungdom var vi mye het ute og på det vi kalte «Fjellet», for å komme litt ut av synet for foreldrene våre. Det var en fin tid – og absolutt alle ferier og helget fra påske og fram til august ble tilbrakt her.