Kvelden i går var en kveld jeg koste meg foran TV. Vi så på «Hver gang vi møtes», men rakk litt av Grand Prix også – via lineær-TV, som det vel nå heter. Rakk avstemningen på slutten – og fikk stemt på Tix. For en fin kar! Det var han som fikk flettet inn setningen i overskriften her, i sangen sin. Det er en setning og et uttrykk jeg liker godt og som jeg gjerne kunne tenke meg å leve etter: «Enten så går det bra – eller så går det over». Men det er ikke alltid like lett.
Så var det altså Trygve Skaug som var i fokus på «Hver gang». Han har jeg merket meg oftere og oftere det siste året, men etter det programmet i går er han absolutt en kar jeg kommer til å følge. Jeg visste at han skrev sanger, men ikke at han begynte med å skrive dikt som han publiserte primært i sosiale medier. Jeg måtte derfor søke han opp på Instagram. Han har noen utrulig bra tekster, syns jeg.
Det ble mye grining både her og der igår – men det har vi ikke vondt av.
»Når hjertet mitt stopper
skal det ikke være en milliter til overs
alt skal være brukt opp»
Ellers minnet kvelden i går meg på tilsvarende kveld for ett år siden. Da satt Mannen og jeg på Anfi del Mar og skulle se på Grand Prix. Unger og barnebarn hadde vært en uke sammen med oss på ferie, men denne kvelden var de på vei hjemover. Vi skulle være en uke til. Vi hadde fått innloggingen deres til NRK, så vi kunne stemme for alle sammen. Det var superviktig, for vi skulle jo heie og stemme fram nevøene Didrik og Emil – som selvsagt hadde den beste låta i fjor. Så da satt vi da, ute på terrassen, med TV vridd slik at vi så og hørte mens vi satt ute. Og vi prøvde å stemme – igjen og igjen – men det gikk jo ikke. Så kom beskjeden om at det var noe feil med stemmesystemet og NRK måtte ty til reserveløsning med forhåndsjuryen. Der var ikke Didrik og Emil plukket ut. For en nedtur! Det kommer jeg aldri til å glemme – typ «Hvor var du når….».
I dag hadde vi middagsbesøk av hele gjengen. Stas! Jeg brukte formiddagen på å lage ei stor kjøttgryte med potetmos. Barnevennlig gelé og vaniljesaus til dessert. Men det er jo ikke så mye de spiser. De voksne derimot, koste seg med maten tror jeg. Det er alltid en fordel å kunne lage ferdig maten på forhånd, sånn at man slipper å bruke tid på det når de kommer – men sette seg ned å leke i steden. Hun som snart blir 2 har begynt å snakke veldig mye – og ordene bare fosser ut. Ikke alle er like lett å forstå, derfor er det veldig fint å få være litt sammen, så jeg får øvd meg i å lytte.
Værmessig var det grått og vått idag også, men jeg fikk gått et par turer på tilsammen 10 km – både før og etter besøk. Det er vel lov til å si at man får et behov for å «lufte hodet» etter noen timers «holoi» med de små. Men jeg klager ikke altså!
