Da jeg begynte å skrive denne bloggen, var det noen dager før jeg skulle slutte å jobbe og gå med med AFP 1.januar. Jeg visste ikke hva jeg gikk til når jeg ikke skulle jobbe, for jobben hadde tatt så usigelig mye av livet mitt. Det var jo også hovedgrunnen til at jeg ønsket å gi meg. Jeg visste at planene om ferie i januar fortsatt lå der – og jeg er god til å ha ferie. Men etter det? Hva ville hverdagene bringe? Ville jeg klare å fylle dem? Dessuten var jeg vel ikke helt sikker på om jeg ønsket å ha helt fri fra jobb resten av livet heller. Jeg passet derfor på å si fra til sjefa for Oppvekst før jeg sluttet at de «måtte bare spørre meg, dersom de hadde en liten jobb som skulle gjøres». Så da hun ringte og sa hun hadde et oppdrag til meg, ble jeg veldig glad. Jeg kjente at det var noe jeg ønsket. -Og så er det noe med det at noen «har bruk for en». Det kjennes bra.

I dag er det fredag – og jeg har vært på jobb i to dager. Det har vært veldig fint. Det er noe spesielt med fredager og helger – eller ferier – når man har på en måte «fortjent det»?  Man må yte for å nye osv. 

Jeg har fått en god start på oppdraget jeg har fått og håper jeg kan være til nytte inn mot den ledelsen jeg i en periode skal bistå. Til uka er det vinterferie, men vi skal jobbe noen dager da også. Skoleferier er alltid gode arbeidsperioder – så det blir bra.

 I ettermiddag fikk jeg gått ei runde i Porsløypa. Det var tung, våt snø – og dermed litt tungt å gå, men det gikk. Etter at jeg datt og slo meg på tirsdag, har jeg tatt det litt roligere på turfronten – men jeg er blitt veldig mye bedre bare på disse få dagene. Det er så vidt jeg kjenner litt smerte i venstre arm og i nakken. Egentlig er jeg kjempeoverrasket, fordi jeg trodde at jeg kom til å slite med de vondtene i lang tid, men det ser altså ikke sånn ut. 
I Porsløypa var det faktisk kjørt opp skiløyper for noen dager siden, før det siste snøfallet. Men det var ikke sånn at jeg ødela skiløypa, for den var ødelagt eller ikke i bruk fra før. Leste nemlig i avisa idag om skiløypene på Gulset, som var blitt preparerte og klargjorte – og så ødela turgåere på beina løypene bare etter noen timer. Det er selvsagt trist – men da tenker jeg: Er det riktig at skiløypene skal båndlegge hele turløypa som svært mange turgåere bruker hver eneste dag? Eller hadde det vært mulig å lage skiløyper som ikke tok hele bredden – men som gjorde det mulig feks for gående å gå i en ene sida? Det lurer jeg på i dag..

Forøvrig er det straks reker og hvitvin hos oss. God fredag!