Mens Mannen prøvde å tine frossent vann i doskåla på hytta, gikk jeg meg en liten tur i retning Prisgrunn. Fint, der også.
Det var artig å se hvordan isen hadde begynt å legge seg – og krakkelert (heter det det?) – og laget fine mønstre.
Stranda lå der – hard og litt frossen – og med mange fine skatter på.
Ja, det hele tatt en nydelig vinterdag.
På vei hjem var vi innom «skrenten». Der var det den yngste mormorungen sin tur til å bli syk – og siden mamma’n gjerne ville ha seg en liten løpetur i kulda, passet det greit å avløse henne litt.
Nå er det akkurat tre måneder siden jeg farget etterveksten av grått hår. Det er rekord!
Forrige gang heiv jeg inn håndkleet etter at begge ungene mine var samstemte på at grå måtte jeg ikke bli. Da kom jeg til å se sååå gammel ut. Dessuten var det navnefest for minstemann, og jeg følte at jeg så helt forferdelig ut på håret.
Bildet er tatt i dag torsdag 8.desember.
Men nå syns jeg ikke jeg ser like fæl ut som sist. Jeg fikk dessuten noen gode tips da jeg skrev i bloggen min om temaet. Jeg dro da på Normal og kjøpte de produktene jeg fikk tips om – og tror de gjør at jeg ser litt bedre ut. Kanskje;) Jeg må også innrømme at jeg syns det er litt spennende å se hva slags gråfarge som kommer fram. Foreløpig ser det ut til å bli en blanding av lyst og mørkt – og det kan jo bli fint, eller??
Jeg vet likevel at det blir litt ekstra utfordrende nå før jul, når vi skal i et par juleselskaper og ellers være mye «ute blant folk». Men foreløpig går jeg løs på måned fire ned godt mot.
På Zanzibar la jeg vekk alt av hatter. Etter å ha brukt hatter i sola i mange år, føltes det helt nydelig å gå uten.
Ellers denne uka har vi vært sammen med barnebarna en god del. Den eldste mormorungen ble dessuten syk i går, og med en pappa ute i Nordsjøen på jobb og en mamma som helst skulle delta på fagdag på jobben sin, var det fint å være hjemme og kunne stille opp.
Hun her tok vi med hjem i går. Da ble det pepperkakebaking.
I helga har vi fått sett mye til mormorungene, og i dag har vi endelig fått vært litt med farmorungen. Da er alt på stell.
Dagene mot jul går fort, og kalenderen fylles opp. – Heldigvis, sier nå jeg. Jeg liker meg best når det «svinger litt», og når ikke det gjør det, tror jeg at jeg er flink til å finne på noe.
Jeg syns det er hyggelig med julelys og litt pynting til jul – og elsker å gå tur i mørket (og det er det jo nok av;) og se alle juledekorasjonene og -lysene som folk har satt opp på og rundt husa sine. Artig, syns jeg!
Mormorungene må alltid klatre opp på disse rådyra i parken.
Men så mange andre juleforberedelser gjør jeg ikke selv. Både husvask og hjemmelaga leverpostei og sildesalat får andre ha i fred. Før bakte jeg mange slag kaker – og minst sju – men de siste årene har jeg heller ikke bakt noe særlig. Men da mormorungene var her i helga, satte jeg faktisk en havreflarndeig som vi stekte. De ble veldig gode – når jeg etter hvert husket at de måtte stekes tilstrekkelig lenge for å få løsnet dem fra bakeplata.
Ser kanskje ikke så lekre ut, men gode, ble de!
Får se om det blir en posjon chocolate-chip cookies også. De kan jeg like… Og dessuten har jeg funnet en oppskrift med litt surdeig i!
Det var fint på brygga hjemme i ettermiddag – mandag.
Eventyret på Zanzibar er over, og vi er vel hjemme. Hjemreisa gikk helt supert. Først halvannen times tid i bil over øya og til flyplassen, deretter fly til Addis Ababa, så den flotte businessloungen der i tre timer før avreise derfra rundt midnatt. Så fly gjennom natten til Oslo, med et lite stopp i Stockholm. Landet kl 0730 i Oslo, som var litt før tida. Bagasjen kom som den skulle – og toget til Porsgrunn var i rute.
Deilig med nykokt kaffe – og clementinfatet er selvsagt fylt opp;)
Vi var dermed hjemme tidlig formiddag – og det var både deilig og litt uvant. Men da fikk vi både pakket ut, vasket et par runder med klær, jeg fikk gått en lang tur – og vi fikk vært ute hos mormorungene på kveldstid.
Vi kom hjem til sol i går – men det var kaldt – 2-3 grader…
Så når jeg får vært hos farmorungen også, er alt på stell.
Surdeigen er tatt ut av kjøleskapet og matet, men må nok mates en runde til før den kan brukes.
Surdeigen er i ferd med å boble seg.
Derfor tydde jeg til en rundstykkenlanding jeg har kjøpt noen ganger for å ha på «varastyr». Den kan i likhet med surdeigsbrødene, settes kvelden før og stekes på morningen.
Kjekk blanding å ha på lur.
Til tross for den roligste og beste flyturen gjennom natten man kan tenke seg, blir det likevel ikke så mange timer med søvn. Det ble derfor tidlig kveld i går, sovna som en stein – men våkna litt tidlig i dag. (Mannen derimot, var sjeleglad for endelig å kunne se litt fotball på tv, så han kommer jeg vel ikke til å se noe særlig til på kveldene de neste ukene). Da var det deilig å kunne sette på kaffe`n, steke rundstykkene (som ikke skal trilles, men bare settes med to skjeer på stekeplata), sette på NRK Telemark – og bare ta det helt med ro.
De blir ikke så pene / men gode;)
Det er julestemning på alle kanter, og vi fikk heldigvis satt ut både et lite juletre og noen stjerner før vi dro. Kanskje setter vi på resten av julegirlanderne (heter det det?) i løpet av dagen. Det er nemlig det «alle» har rundt her. Men det er fint, da!
Så nå er det bare å hente fram litt julestemning – og kanskje sette av litt tid til å tenke over alt vi kan være takknemlige for?
