I helga har vi fått sett mye til mormorungene, og i dag har vi endelig fått vært litt med farmorungen. Da er alt på stell.
Dagene mot jul går fort, og kalenderen fylles opp. – Heldigvis, sier nå jeg. Jeg liker meg best når det «svinger litt», og når ikke det gjør det, tror jeg at jeg er flink til å finne på noe.
Jeg syns det er hyggelig med julelys og litt pynting til jul – og elsker å gå tur i mørket (og det er det jo nok av;) og se alle juledekorasjonene og -lysene som folk har satt opp på og rundt husa sine. Artig, syns jeg!
Mormorungene må alltid klatre opp på disse rådyra i parken.
Men så mange andre juleforberedelser gjør jeg ikke selv. Både husvask og hjemmelaga leverpostei og sildesalat får andre ha i fred. Før bakte jeg mange slag kaker – og minst sju – men de siste årene har jeg heller ikke bakt noe særlig. Men da mormorungene var her i helga, satte jeg faktisk en havreflarndeig som vi stekte. De ble veldig gode – når jeg etter hvert husket at de måtte stekes tilstrekkelig lenge for å få løsnet dem fra bakeplata.
Ser kanskje ikke så lekre ut, men gode, ble de!
Får se om det blir en posjon chocolate-chip cookies også. De kan jeg like… Og dessuten har jeg funnet en oppskrift med litt surdeig i!
Det var fint på brygga hjemme i ettermiddag – mandag.
