I en eller annen blogg i løpet av de 2,5 årene jeg har holdt på med disse skribleriene, har jeg fortalt om at jeg aldri dreiv med noen form for trening før jeg ble 19 år og traff han jeg fortsatt lever sammen med i dag. Det er ulike grunner til at jeg ikke var med i noen organisert idrett i oppveksten, men sånn var det nå i alle fall.
Men jeg har tatt det igjen som voksen – og spesielt som veldig voksen – som jeg må sies å være nå.
Det kan jo også hende det ikke skal så mye til – når jeg faktisk i disse dager kan si at jeg aldri har vært i bedre form enn jeg er nå – som 65-åring.
Hva jeg driver med? En eller annen fysisk aktivitet som gir høy puls – helst hver dag. Det holder ikke med «10 000 skritt», dessverre.
Når jeg er hjemme trener jeg på SATS hver morgen – gjerne på en eller annen gruppetrening – men hvis det ikke passer, blir det en løpetur på mølla. Før (for inntil et par år siden) orket jeg ikke tanken på å løpe på ei mølle. Jeg kunne til nøds gå på en. Men så ble jeg med på en løpetime en gang – og dermed fant jeg ut at jeg «fiksa løping» også. Nå syns jeg det bare det er deilig.
I sommer har jeg hatt 4 måneders frys-periode fra SATS. Det holdt litt hardt nå på slutten, når jeg var hjemme og det var dårlig vær og litt tungt å komme seg ut på løpetur eller topptur.
Jeg må nok innrømme at av og til blir behovet mitt for å trene, litt stressende. Kanskje ikke så mye for meg, men for de andre jeg er sammen med. Men jeg blir en bedre utgave av meg selv, hvis jeg får det til (trur eg). Og jeg er ganske god på å finne muligheter – i byer og parker – og trappesjakter;)
Men nå er det blitt 1.oktober og medlemskapet mitt på SATS er åpent igjen – så i morgen blir det gruppetrening! Gleder meg.
