Jeg må innrømme at jeg syns det har vært kaldt på kveldene hjemme i sommer. Det har vært på med dunjakke og gjerne pledd. Dessuten har det vært veldig fuktig, noe som heller ikke har hjulpet på «godfølelsen».

Nei, da var det helt herlig å komme til den gode varmen i Supetar (som også kan være plagsom, selvsagt – særlig på nattestid). Temperaturen skal ligge på 30-33 grader de første dagene nå, for så å gå litt «ned» mot 25-26.

Men det å kunne ha på seg shorts og t-skjorte eller lett sommerkjole «hele døgnet», er bare så nydelig! 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det kryr av turister i Supetar nå. De kommer fra hele Europa, høres det ut som – men også USA. Jeg leste i et nyhetsbrev jeg abonnerer på, at Kroatia har hatt 10,3:mill turister så langt i år – og at de fleste av disse kom fra Tyskland, Slovenia og så Østerrike. De kjører sikkert bil hit. Det var ingen skandinaviske land på denne «topp 7»-lista, selv om både norske, svenske og danske stemmer høres rundt omkring.

Kroatia har visst også slått noen varmerekorder i sommer – med 39,5 grader på den vakre øya Rab, og 39 i Zadar. Dette er etter at de startet med de offisielle temperaturmålingene i 1961. Men det skal ha blitt målt 42,8 i byen Ploce i 1981 (uoffisielt). Likevel syns jeg det er beroligende at ikke Kroatia ligger «på topp» når det gjelder de høyeste temperaturene i Europa.

Naboen min i huset her sa hun hadde opplevd denne sommeren som den varmeste noensinne…Så kanskje greit at jeg har vært hjemme på Bamblekysten i 7 uker?

Det som bekymrer meg litt, er likevel de tørre hagene. Folk i Supetar bor i enkle hus, men har ofte funksjonelle frukt- og grønnsakshager. Jeg har gått mang en tur og beundret de flotte tomat-, agurk- og paprikaplantene, samt frukt som aprikoser, kiwi og druer – og mye mer. Men nå er det tørt, altså! Det har jeg ikke sett før.
 

En av naboene våre pleier også ha en rekke med nydelige blomster i krukker og bed, i tillegg til grønnsakshagen. Men nå er mye tørket ut! Jeg begynte å lure på om det var blitt vannrasjonering, slik det av og til blir hjemme? Jeg måtte derfor spørre en kelner jeg pleier å snakke med, da jeg spiste middag i går. Nei, sa han; det var ikke restriksjoner på vanning, men han trodde kanskje folk hadde «given up», fordi vann er blitt så dyrt. De har rett og slett ikke råd til å vanne….

Det kan hende han har rett…

På vår terrasse derimot, hadde Gardena-opplegget funket i de ukene vi har vært borte – utrolig nok. Plantene kunne nok sett bedre ut – men de lever!

Og foreløpig nyter jeg helt-aleinetid. 
I disse omgivelsene burde det forresten være null problem for de fleste.

Eller er det egentlig greit å si man har «ferie» – når man har fri hele året?

Jeg tenker vel at det er greit – og at det også for oss pensjonister (jeg må fortsatt vende meg til å si det ordet – «pensjonist») er forskjell på hverdager og ferie. 

Dessuten er det jo lettere å ha ferie når alle andre har det.

I år har jeg rekord i antall «liggedøgn» på hytta på Bamblekysten. Det ble over 6 uker – så og så sammenhengende. 

I nesten fem av ukene var vi sammen med mormorungene og familien. 

Og hvordan det gikk? Vel, på tross av noen regnværsdager, mye vind og kalde kvelder og noen «utblåsninger», må det vel sies at det jeg sitter igjen med er en god følelse av noen fine sommeruker – sammen. Check!

Og når de minste egentlig ikke vil hjem i det hele tatt, men fortsette livet på hytta, kjennes det bra. Dessuten er de noen fine «utjevnere» når vi voksne klager over været og de minste could not care less.

Nå er hverdagen i gang for gjengen – med både barnehage, SFO og jobb. Sånn skal det være. Til og med Mannen måtte trå til med litt jobb denne uka.

Men hva gjør jeg? Jo, da pakker jeg den lille kofferten og drar min kos. Denne gangen er planen å være i Kroatia i nesten en måned!

Men etter å ha vært sammen med alle mine i går – også han skjønne, lille på to måneder – må jeg si at jeg fikk noen kvaler…

Men det går sikkert fint. Det pleier det å gjøre – og jeg skal jo ned til drømmestedet mitt.
Jeg har vært på biblioteket og lånt med meg tre bøker (håper det holder) – og gleder meg til å tilbringe litt tid bare med meg sjøl. 
Og kanskje jeg tar meg tid til å skrive litt;)

I går gikk turen til Notodden; mange år siden sist. Det var min første tur faktisk – på Mannens siste (2år siden) innkjøp av motorsykkel – en  Honda Africa Twin ( for de som er interesserte). 

Bluesfestivalen har vi vært på noen ganger før – både sammen og hver for oss. Jeg var litt skeptisk – for hytta frista i fred og ro. Dessuten hadde jeg jo ikke kjørt med denne motorsykkelen før (bare den vi har på Brac).  Men jeg måtte jo være positiv;)

Vi kom fram til Notodden uten konsertbilletter, men fikk kjøpt til billetter til Amfiet nede ved Heddalsvannet.

Der nede var det bare så idyllisk – og så varmt! Dessuten topp musikk. Vi fikk med oss hele konserten til Harlem Lake, som var et band fra Nederland.

De strevde litt med lyden, men var well worth waiting for. Det var bare så gøy! Og mer en  bare blues;) 

Vi ble i grunnen enige om at vi hadde lyst til å ta en tur neste år også. Kanskje på Bluestoget fra Porsgrunn?  Forøvrig var det kjempegøy å se alle menneskene i godt humør over alt 

I alle fall var vi enige om at hytta frista – så vi rakk ut dit før kvelden.

Og til og med ble det kveldskos ved bålpanna.

I 1998 meldte jeg meg inn i Arbeiderpartiet.. Da var jeg 40 år (så kan du jo regne ut hvor gammel jeg er nå;). Vi bodde i Bamble den gangen – og det var en fin AP-gjeng å komme inn i. Jeg hadde alltid vært samfunnsinteressert og syns raskt at politikk var gøy. Jeg ble tatt godt i mot i gruppa – som var en uformell, inkluderende og bra gjeng.

Ganske raskt etter at jeg meldte meg inn, skulle det være kommunevalg (1999). Vi måtte være synlige og drive valgkamp i hele kommunen. Jeg fikk plass ganske så høyt på lista. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I forbindelse med den valgkampen i 99 (tror jeg det var) tenkte vi at det hadde vært gøy å ha et fast tilholdssted på kommunens kjøpesenter – Brotorvet – for å diskutere politikk med folk som hadde lyst til det. Vi ble enige om at en »politikerbenk» hadde vært kjekt, hvor vi kunne sitte på skift til faste tidspunkt. 
 

Som sagt, så gjort. Den gang jobbet broren min som tømrer, men han laget også noen fine benker «på si». Han ble derfor spurt om å lage en benk til oss og frese inn navnet «politikerbenk». Jeg fikk benken hjem – hvor jeg malte bokstavene og lakket benken. Vi hadde selvsagt på forhånd spurt om benken kunne stå på Brotorvet (og «betingelsen» var at benken skulle være for alle partiene – ikke bare AP).

Da jeg i går måtte en tur på Brotorvet og så denne benken fortsatt stå der, fikk jeg gode vibber om en fin tid. Litt stolt var jeg også –  og så gøy at den fortsatt står der etter 23 år.

Forøvrig tilbringes dagene fortsatt på hytta – for min del på uke 6. Nå har alle de andre begynt på jobb, så det er bare oss og mormorungene igjen. Den minste var riktignok i barnehagen idag, men fri og på hytta i dag.

6-åringen er jo skoleklar og kunne begynt på SFO, men mormor tenkte at det ble litt vel mange, lange dager der før den virkelige skolestarten om to uker. Så derfor «tilbud» om fortsatt hytteliv – noe 6-åringen ikke har noe i mot.

Men når det er sagt, reiser jeg til Kroatia igjen om noen ganske få dager. Det gleder jeg meg veldig til. Det gjør også at jeg holder ut både kjølige kvelder, vind og litt regn. 
Det skal dessuten bli ganske godt å være litt helt aleine igjen og gjøre akkurat som jeg vil.