Eller er det egentlig greit å si man har «ferie» – når man har fri hele året?
Jeg tenker vel at det er greit – og at det også for oss pensjonister (jeg må fortsatt vende meg til å si det ordet – «pensjonist») er forskjell på hverdager og ferie.
Dessuten er det jo lettere å ha ferie når alle andre har det.
I år har jeg rekord i antall «liggedøgn» på hytta på Bamblekysten. Det ble over 6 uker – så og så sammenhengende.
I nesten fem av ukene var vi sammen med mormorungene og familien.
Og hvordan det gikk? Vel, på tross av noen regnværsdager, mye vind og kalde kvelder og noen «utblåsninger», må det vel sies at det jeg sitter igjen med er en god følelse av noen fine sommeruker – sammen. Check!
Og når de minste egentlig ikke vil hjem i det hele tatt, men fortsette livet på hytta, kjennes det bra. Dessuten er de noen fine «utjevnere» når vi voksne klager over været og de minste could not care less.
Nå er hverdagen i gang for gjengen – med både barnehage, SFO og jobb. Sånn skal det være. Til og med Mannen måtte trå til med litt jobb denne uka.
Men hva gjør jeg? Jo, da pakker jeg den lille kofferten og drar min kos. Denne gangen er planen å være i Kroatia i nesten en måned!
Men etter å ha vært sammen med alle mine i går – også han skjønne, lille på to måneder – må jeg si at jeg fikk noen kvaler…
Men det går sikkert fint. Det pleier det å gjøre – og jeg skal jo ned til drømmestedet mitt.
Jeg har vært på biblioteket og lånt med meg tre bøker (håper det holder) – og gleder meg til å tilbringe litt tid bare med meg sjøl.
Og kanskje jeg tar meg tid til å skrive litt;)
