Selv om det er over et år siden jeg sluttet å jobbe, er det fortsatt rart å ikke skulle på jobb. Særlig er det rart nå i august når skolen nettopp har startet opp igjen og mange av vennene mine stresser i vei med å få hjula til å gå rundt.
Jeg misunner dem heller ikke denne lærerstreiken – etter to år med pandemi. Da jeg slutta som rektor i januar 2021, hadde det vært unntakstilstand siden vi stengte skolene i mars 2020 – 3/4 år. Lite visste jeg (eller noen andre) at unntakstilstanden skulle vare i halvannet år til.
Nå skal ikke jeg mene så mye om lærerstreiken, men jeg er bekymra for ungene og ungdommen, for forskjellen nå er jo at de står helt uten undervisning og oppfølging – siden skolen ikke har lov til å sette inn ekstraordinære tiltak under en streik slik vi kunne under pandemien. Dessuten lurer jeg på hvordan i all verden streiken kan ta slutt? På hvilken måte skal lærerne kunne få ut mer?
Ja, ja… Jeg kommer nok ikke til å klare å la være å mene litt – og det er jo en av grunnene til at jeg begynte å skrive blogg….
Men for meg fortsetter altså ferien – dvs «ferie» er jo blitt det normale. Det er varmt og godt i Kroatia – og livet på stranda tilbringes for det meste i skyggen (når vi ikke er i vannet). Vi har funnet et «nytt sted» -som egentlig er den nærmeste stranda til der vi bor, ca 600 meter unna – hvor det er noen store, flotte furu(?)trær som gir god skygge hele dagen.
På den stranda er det også en restaurant – Vrilo – som blir brukt mest av lokale folk. Det er veldig uformelt og hyggelig der – og prisene deretter. Du betaler sjeldent mer enn 250 kuna (300 Nkr) for en god lunsj for to med øl og vin til, samt en liter boblevann (som jeg alltid må ha – «with ice and lemon»).
Så selv om gradestokken krøyp opp mot 30 grader i går, var Mannen og jeg enige om at varmen er null problem når du er i skygge med litt bris – og i vannkanten.
Før trodde vi ikke at vi kunne holde ut slik varme.
Forøvrig ble resten av kvelden i går tilbrakt på terrassen med ferdig-lasagne fra Lidl, en god salat, «Skal-vi-danse» på PC-skjerm ute – og cola i glasset.
