Det er kanskje ikke så rart, men likevel så tenker jeg at man ofte har den oppfatningen at «been there, done that». Men det er jo sjeldent sånn – og jeg tror at de som har den oppfatningen, går glipp av ganske så mye.
Her om dagen bestemte jeg meg for å ta båten inn til Split. Jeg pleier å gjøre det en gang hver gang jeg er her – gjerne med Zara og en bestemt skobutikk som mål. Men nå hadde jeg lyst til å gå over Riva`n og i retning vest, dvs bortover der hvor seilerklubben ligger og de nye, moderne bygningene. Det området hadde jeg kun sett på avstand fra ferja på vei over til Brac.
Forrige gang jeg gikk til et «ukjent» område i Split, gikk jeg opp til toppen av Marjan-åsen. Den sees også lett fra ferja – med det kroatiske flagget vaiende på toppen – og ligger i samme retning, altså mot vest.
Men bla fordi det var ganske så varmt, hadde jeg ikke noe mål om å gå opp dit igjen – og dessuten hadde jeg vært på en times joggetur «hjemme» før jeg tok turen over til Split. – Og jeg hadde med badetøy og ville finne et sted å bade (og det er aldri vanskelig når du befinner deg langs havet i Kroatia).
På veien bortover dit passerte jeg flotte, store båter (skip) og moderne kafeer. Det var ikke særlig folksomt, selv om det er tusenvis av turister i Split for tida og skikkelig «trangt» feks inne i gamlebyen. Der går du i kø. Men folk går sjeldent ut av bykjernen og de kjente turistattraksjonene.
Etter å ha Senja innom sentrum, gikk jeg videre i retning mot vest. Snart måtte jeg opp noen trapper, forbi en parkeringsplass og kom til en «svidd park» som lå like ved vannet. Parken liknet på bilder jeg hadde sett fra de brunsvidde parkene andre steder i Europa.
Men for å gjøre en lang historie litt kortere: Jeg kom til et kjempefint «beach-club-område» med solsenger, bar og kafeer og badetrapper rett ned i havet: «Jadran». Perfekt!
Men det slo meg at dette var jammen Split sin «beste vestkant». Jeg har nemlig vært på strandområdene på østsida av byen før, og de er helt annerledes. Der borte er det et kommunalt badeområde for «folk flest» – litt slitent og veldig enkel standard. Dette her var annerledes!
Men sånne forskjeller er det vel overalt man kommer.
Så der koste jeg meg et par timer – før jeg etter hvert tuslet bort til havna igjen og tok ferja hjem.
Jeg var enig med meg selv om at jeg hadde hatt en fin dag.
