Som noen av dere har lagt merke til, er jeg kanskje over gjennomsnittet interessert i hage og blomster – og sikkert over gjennomsnittet interessert i Kroatia. Og siden jeg har tenkt å tilbringe mye tid nettopp i Kroatia, er det siste kanskje sånn det bør være – og det er denne kombien jeg skriver om i dag.
Siden jeg kom for en uke siden har jeg vært litt bekymra over det som har sett ut som visne grønnsakshager og mangel på blomster i de få hagene som faktisk har blomster i det hele tatt. Men nå lurer jeg litt på om feks tomater og agurk klarer å modne likevel, selv om selve planta ser ut til å være vissen. Mange av mine observasjoner de siste dagene tyder på det siste.
Men det som var enda mere interessant og som ga meg en slags forklaring på mye at det jeg har lurt på når det gjelder hagebruk i Kroatia, fikk jeg i går kveld da jeg tilfeldigvis valgte meg ut et hageprogram på NRK nett-tv: «Monty Don – Adriaterhavets hager».
Der lå det tre programmer: Om hager i Venezia, Kroatia og i Hellas. Jeg valgte del 2 om Kroatia. Jeg aner ikke om programmene er blitt sendt på NRK, men jeg oppdaget de i hvert fall ikke før i går, da jeg scrollet litt på nrk.no.
Det var tydelig at programlederen også var ute etter å se hager og blomster i de tre landene – men at han overraskende nok fant noe helt annet enn fokus på blomster i Kroatia. Der var det fokus på at «land equals food» – ref programlederen – og noe han gjentok mange ganger. Det har selvsagt med menneskenes karrige fortid (og nåtid) og nylig krig å gjøre, der det handler om å overleve på lave lønninger eller mangel på jobb – og da er det selvsagt viktig å bruke jorda til det som kan gi familiene et bedre liv, nemlig dyrking av grønnsaker og frukt.
I Kroatia kan det dyrkes hele året, og i sommerhalvåret dyrkes meloner, jordbær, agurk, tomater og mer, mens på vinteren dyrkes rotgrønnsaker og kålarter. I tillegg har de mye frukt som aprikos, Kiwi, sitrusfrukter, druer mm. Blomster blir i så måte litt «bortkasta», og i programmet fortalte en entusiastisk gartner om fordommene han møtte blant befolkningen når han hadde fokus på å videreutvikle blomster – feks flere iris-arter (som jeg lærte i går er nasjonalblomsten i Kroatia). Men han håpet det ville endre seg…
Så dette programmet ga meg mye viktig informasjon og satte på en måte ting litt på plass for meg. Nå forstår jeg mer når jeg går rundt og observerer i hagene i nabolaget her vi holder til på Brac.
Noen annet programmet også hadde fokus på var alle oliventrærne, og hvordan de vokser der det ser ut til å være mest stein. De hadde bla filmet fra et sted der et oliventre som var anslått til å være 2000 år, vokste.
På min vandring i åsene over Supetar har jeg også undret meg over all steinen og alle steinhaugene. Først trodde jeg steinhaugene var til noe spes, men nå vet jeg at de ligger der fordi steinene må ryddes vekk for å få plantet oliventrærne. Der det er naturlig, brukes steinene til eiendomsskiller, skiller rundt trær og til «terrasser» i hellinger – og noen ble bygget som «domes» for å kunne gi ly til gjetere og landarbeidere. Nå er disse byttet ut med mer «moderne varianter over samme tema».
Idag kom jeg også forbi et område det det var planert fint ut (men fortsatt stein), og relativt nyplanta oliventrær. Skiltet fortalte meg et dette var et «bygdeutviklingsprosjekt» med sponsing fra EU med 85%.
Dagene går fort – og jeg har allerede vært her en uke og drøye «3 more to go». Det skal gå fint.
