På en helt vanlig onsdag i juni, kan jeg være her på hytta i Bamble. Fortsatt syns jeg det er litt rart, og fortsatt er jeg både ydmyk og takknemlig for å ha den muligheten.
I dag skulle jeg vært «barnevakt» hos mormorungene, fordi min Datter – i en alder av 36 – bestemte for litt siden å ta opp fotballferdighetene fra ungdommen og ble med på et damelag i Bamble. Og da er det både trening og kamper, må vite – minst en gang eller to i uka. Så i kveld var det kamp, i Seljord (ca 2 timers kjørevei), og siden Samboeren hennes skulle reist på jobb, skulle jeg vært der. Men så skulle han «plutselig» på kurs i stedet – og ble hjemme noen dager til – og da kunne jeg dra på hytta i det fine været.
Høres det ut som jeg klager? Over hodet ikke! Dessuten må jeg dra hjemover imorgen allerede, for da trenger farmorungen pass. Det er nemlig planleggingsdag i barnehagen på fredag.
Og Mannen? Han er på «guttetur» til Beitostølen med en gjeng gamle kolleger fra Nordsjøen. Så jeg nyter litt «fri» helt aleine.
Ikke gærnt det!
