Mannen hadde likt seg her nå – med fotballkamper på storskjerm absolutt over alt! Selv jeg som ikke er filla interessert (unntatt når mormorungen spiller), blir fascinert.
I går – før Croatia skulle spille første kampen kl 18, runget allsangen over den lille byen. Og jeg overdriver ikke! Jeg var fortsatt på stranda da, men hørte synginga.
Men da jeg begynte å gå bortover havna og forbi alle barene og restaurantene med storskjermer, var det blitt bemerkelsesverdig stille. Ikke en lyd…Og da jeg så scoringene på skjermen, skjønte jeg jo hvorfor. Det forble stille i havna resten av den kvelden – hvis jeg ser bort fra at det spilte et veldig bra band der etter hvert. Men det var ikke for å feire den tapte fotballkampen… Så patriotiske som kroaterne er når det gjelder fotball, tror jeg nok det tapet verker skikkelig.
Så får vi se hvordan det går med Kroatia etter hvert. Jeg er jo blitt litt patriotisk etter hvert, jeg også – og heier på dem.
Ellers går dagene som smurt – og det går heldigvis greit hjemme også. Når man eier sin egen leilighet er det liksom alltid nok å gjøre – og det liker jeg. Jeg har brukt dagene – dvs formiddagene – til å vaske gang, pusse vinduer, vaske sengetøy, reingjøre «gjesteavdelingen», pusse og olje bord på verandaen osv osv.
Om en uke kommer nemlig en av niesene mine med to venninner og skal være her en uke. Etter dem kommer Sønnen og familien og med noen venner. Og etter dem kommer Datter og familien.
Da må jo alt være klart! Jeg rakk ikke noe særlig av disse forberedelsene forrige uke, naturlig nok.
Men jeg har også tid til å kose meg – og gjør det i fulle monn. Kan fortsatt ikke tenke meg noe bedre sted å være enn akkurat her.
