Jeg skal innrømme at det innebærer noen bekymringer og krever litt planlegging – å skulle være borte fra terrassehagen (og hyttehagen, for den sakens skyld) i den beste vekstsesongen.
Men hva er alternativene? Være hjemme? Eller droppe planter? Vel, foreløpig er ingen av alternativene aktuelle, så det får stå si prøve.
Det betyr at jeg må tåle å miste ei plante eller tre i løpet av en sesong – men det betyr også at jeg har lært å ikke kjøpe de dyreste vekstene.
I dag ordnet Mannen med vanningsanlegget for sesongen. Kanskje er det 3.året? Eller 4.? Uansett var erfaringa fra i fjor at det ble for vått. Det var en relativt kald norsk sommer – og med en del regn. Sammen med jevn vanning ble det rett og slett for mye for enkelte planter.
Så på ettersommeren i fjor slo vi alt av – selv om vi reiste bort. Da fikk alt tørket godt opp – og tørke er som kjent faktisk bedre for plantene enn at røttene står i vann over tid.
Men vi går på med friskt mot igjen og håper det beste.
