Så ble vi aleine

Det er alltid rart når noen drar. Denne gang har vi hatt mange rundt oss i nesten tre uker – og jeg må innrømme at jeg hadde gledet meg til å bli aleine et par dager.

Farfar og treåringen i dag, fredag 19.september

Men «åssen er`ikke», som vi sier i Grenland. Når alle er borte er det veldig stille og veldig rart.

Farmor og treåringen hadde nesten like svømmebriller!

Da vi kom tilbake fra seilturen sist lørdag, var Sønnen og hans familie kommet til øya. Men de bodde ikke hos oss, men på det store resortet «Sveptrevs Waterman Resort» (eller noe sånt). De hadde kommet over en ganske billig reise, der de kunne bå på resortet som hadde flere svømmebasseng. Det er jo toppers for de minste.

Lollosalat og Bernie var på hotellet – og show et par kvelder i uka. Klart vi må danse!

Det funket fint at de bodde der, men så ble det jo ekstra hyggelig å ha tre-åringen på overnatting to netter. Han på tre måneder har det best sammen med mamma`n sin.

Vi koste oss skikkelig med gjengen – og savner alle fire når de har reist i dag.

Farfar og treåringen hopper uti. Han er kjempetøff!

Det er helt nydelig på Brac nå. Denne uka har det vært 27-28 grader i lufta og omtrent like mye i vannet. September er i det hele tatt en nydelig måned å være her.

Det begynner å bli litt færre turister og livet er litt roligere. De som jobber på restaurantene har litt bedre tid, og gir uttrykk for at de syns det er deilig at det er færre folk – for det er nok bare eierne som tjener på at det er mange folk. De ansatte tjener jo det samme (= lite) uansett

Det er bedre plass rundt omkring

 

Det er dessuten stor forskjell på de restaurantene som har åpent hele året og de som bare har sesongåpent. På de sistnevnte jobber de gjerne minst 12 timer for dagen 7 dager i uka i en periode på 6-7 måneder. Da er de «ferdige» – bokstavelig talt. Da reiser de hjem – til Bosnia, Serbia, Monte Negro eller andre steder. Det er sjeldent det er lokale folk som jobber sånn.

 

Og vi liker lokal mat – som «grilla hvit fisk med spinat og poteter».

Det gjør de imidlertid på de restaurantene som er åpne hele året. De jobber til dels «vanlig arbeidstid» – men har ikke alltid en fridag i uka – og tjener nok langt under halvparten av en restaurantarbeider i Norge. Dette til tross for at utgiftene for å leve og å bo ikke er så veldig ulikt hos oss.

Yuaccapalmen på terrassen holder seg fint.

Men nå skal vi kose oss et par dager til før vi drar hjem. Været (og værmeldinga) er helt nydelig – og særlig jeg – kan ikke være noe bedre sted enn akkurat her akkurat nå.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg