Denne seinvinteren og våren har vi tilbrakt mye tid på hytta i Bamble, men denne helga valgte vi å bli hjemme. Det var koselig. På lørdag ble vi invitert opp i hagen til gode venner på Kjerkehaugen, og idag har vi hatt mormorungene på besøk. Stas! Det er superhyggelig å være med folk igjen.
Vi pakket sekken og dro opp til Frydentopp idag, der vi ofte har tatt med oss eldstemann. Opp dit er det passelig kort vei og mye spennende det går an å gjøre der. Hvis vi er heldige får vi også plass ved et bord, men på søndager er det ganske vanskelig, for Frydentopp er et populært utfartsområde i helgene.
Denne jenta er stort sett alltid blid
Mormor hadde laget kanelsnurrer som ble pakket i sekken. De gikk ned på høykant – innimellom hyttebygging og klatring.
Så ble det litt middag når vi kom ned – og i påvente av at den skulle bli ferdig, fikk ungene se litt på TV. Det pleier de egentlig aldri her, og minstemann tror jeg knapt vet at mormor og bestefar har TV. Her er eldstemanns TV-titter-stilling i dag:
På formiddagen gjorde Mannen ferdig de siste tre blomsterkassene jeg har «bestilt». De skal erstatte noen som har stått på terrassen i sju år og som har begynt å gå litt i oppløsning i bunnen. Jeg ønsket meg derfor nye kasser – litt mer solide og med plass til mer jord.
Snekkeren er fornøyd
Her ser du hvordan de gamle kassene er blitt og hvordan de nye ser ut:
Jeg gleder meg sååå til å plante om i disse nye kassene. Jeg gleder meg også til å prøve ut det nye «ferievanningssettet» vi har kjøpt fra Gardena. Vi skal jo tross alt på lange reiser snart (Blæhhh).
Morgentur i retning Frydentopp iog Skipperåsen dag.
Jeg leste et leserinnlegg i TA idag, der «skeptiker» lurer på hvorfor kommunene ikke kan ringe med et «kjent nummer» når de skal ringe til han om vaksine. Han tar nemlig ikke telefonen, dersom det ringer fra et ukjent nummer – for kanskje er det en telefonselger – og de vil han ikke snakke med. Han avslutter med å skrive at han er ikke vaksinert og han kommer ikke til å besvare ukjente anrop! (Ja, med utropstegn).
Er det mulig, lurer jeg på? Det er mange som har den holdninga at de ikke besvarer ukjente anrop. Hva er de redde for? Tror de det kommer noe stygt ut av apparatet? Kan de ikke bare svare høflig «nei», dersom det er tilbud fra telefonselgere de er redde for? Jeg må erkjenne at jeg også for en del år siden var litt uhøflig mot telefonselgere som ringte meg – men etter at flere familiemedlemmer prøvde seg på slike jobber, endret jeg heldigvis syn på det. Det å selge varer eller tjenester pr telefon er også en anstendig jobb! Kan vi ikke bare være høflige? Jeg må faktisk si jeg beundrer dem som holder ut i slike jobber – som min sønn som selger forsikring på den måten. Han må ha både tålmodighet og kløkt av dimensjoner for å holde ut – OG tjene penger i den bransjen, tenker jeg.
Når det gjelder «Skeptiker» i TA i dag er det nesten sånn at jeg tenker at han ikke fortjener å bli vaksinert…
På morgenturen i dag måtte jeg plukke noen hvitveis. De er fine nå!
Ser lysere ut? Har du noe å klage over, tenker du kanskje? Og jeg skjønner spørsmålet. Jeg – som skal ha fri fra jobb resten av livet (hvis jeg vil) – og til og med med lønn (om enn ikke så mye).
Dagen idag har flere fine ting:
Jeg har fri hele dagen
Mannen og jeg gikk en morgentur til Årdalsåsen i dag (og det er fint å ha turselskap)
R-tallet er under 1 – jippy!
Jeg har fått vasket vinduer på terrassen (i hvert fall godt over halvparten)
Jeg har vært på Baker`n og kjøpt ferskt brød («Ikke bare brød»)
Vaksinering kommer stadig nærmere
Jeg skal treffe mormorungene i ettermiddag
Det første husker jeg ikke hva het, men det er et grovt surdeigsbrød de bare baker på torsdager, det andre er et muslibrød og det tredje er Foccacia m tomat. Helt nydelig!
Jeg trenger å ha fokus på det som er positivt, for jeg kjenner at jeg er blitt litt «depressiv» i denne tida. Det har vært stille, lite sosialt – og jeg kjenner meg litt rastløs. Med mye fri hører jeg også på nyheter gjennom dagen. De negative smittemeldingene har vært gjennomgående – men heldigvis er det altså positive nyheter nå. Både det at regjeringen har lagt en slags gjennomåpningsplan fra neste uke, at Grenland går fra 5A til 5B i smittevernsforskriften fra i morra – og altså at R-tallet er kommet under 1. Det siste er virkelig godt nytt.
Ellers var det ganske morsomt i går da jeg var på styremøte i borettslaget, og to av styremedlemmene fikk telefon fra kommunen om time til vaksinering i dag. Sånt er også skikkelig oppløftende. Da skjer det noe!
Vi hadde oss en god latter i går – både på hytta, da jeg enkelt åpnet lokket på kakeboksen Mannen hadde brutt opp med kniv – og i går kveld da vi leste alle kommentarene som kom på bakgrunn av bloggen og bildene av boksen. Jeg må innrømme at det ikke er hver dag de siste ukene at latteren har vært framtredende hos meg, så det føltes befriende å le så mye i går.
Fornøyd
Idag fikk jeg gått en tur opp til Årdalsåsen – den høyeste toppen i Bymarka i Porsgrunn (258 m og ca 40 min opp, jevn stigning). Jeg var veldig fornøyd med å komme meg opp dit nå – for det var der jeg gikk på nysnø, glattis og dårlige brodder den 16.februar – for å være helt nøyaktig. Jeg husker den datoen, fordi det var siste karantenedagen min og bare to dager før jeg skulle begynne å jobbe på Gjerpen. Jeg falt så stygt så mange ganger at jeg trodde jeg hadde spolert alt. Men det gikk bra. Idag var det stort sett tørt, men litt hard/isete søle enkelte partier – som også må få smelte og tørke før det blir helt topp. Men 0 problem – selv om jeg sklei på søla og datt en gang.
Ellers har jeg kjent på hvor godt det har vært å ha fri fra jobb idag. Denne uka skal jeg jobbe i morgen og fredag. Jeg tenkte på på det i går – om hvordan alle ferier de siste 12-13 årene har vært, hvor jeg alltid har måttet sitte med PC`n den siste ettermiddagen og kvelden av ferien for å være ajour til første dag på jobb. Selv om jeg har vært logga på både en og flere ganger i løpet av ferier for å ha kontroll og oversikt, måtte uansett den siste feriedagen brukes til jobb. Det slipper jeg nå – og det er utrolig deilig. Med Koronaen hengende over seg i tillegg kan jeg tenke meg hvordan fridagene til rektorene har vært. Nei, nå er jeg glad jeg slipper det ansvaret.
Snart 5-åringen liker å være i baris.En ivrig byggmester på 2.
I går fikk vi tilkjørt mormorungene – og det var kjempekoselig. Da ble det lesing, bygging og fargelegging hele ettermiddagen. De fikk fullt fokus fra mormor og bestefar – og slik må det være.
De sov over til i dag – og siden Mannen skulle tidlig på jobb, gjorde jeg en deal med pappa`n om å hente på morningen, slik at jeg slapp å kjøre dem i barnehagen. Det var el løsning jeg syns funket fint. Da kunne mormor ha fullt fokus også på morningen – og ta ryddesjauen når de var ute av døra.
Det blir nok ikke så lenge til neste gang de kommer – som fra forrige gang.
Måtte ta med meg blomstene hjem idag. Hadde ikke hjerte til å kaste tulipanene og rosene – selv om de var kjøpt for hele ni dager siden. Vi dro litt tidlig hjem idag – både fordi det var litt surt og kaldt på hytta, men mest fordi mormorungene er i sikte.
Så til et par tabber denne påska – først min:
Jeg har «vårallergi», men er sjeldent særlig plaget – unntatt i år. Jeg pleier egentlig å merke fint lite til det, og tar bare en pille hver dag i perioden vinterferie til St. hans. Men i år! Jeg nyser og klør i øyne og nese. Skikkelig plagsomt. Så da jeg på lørdag endelig fikk hentet noen bjørkekvister og skulle pynte dem med medbrakt påskepynt og ble skikkelig «uggen», skjønte jeg først ingenting. Så kom jeg på at det sikkert var kvistene som gjorde meg ekstra dårlig og fikk hivd de ut. Så ille har jeg aldri kjent det. Jeg har ikke orket å ta av påskepynten en gang.
Den kakeboksen hadde jeg kjøpt for en stund siden for å ha «i reserve« på hytta. Den hadde Mannen funnet. Men jeg skjønte ingenting da jeg så boksen?! Hva i all verden hadde han prøvd på? Da sa han at det var den mest idiotiske kakeboksen han hadde sett – som måtte brytes åpen. Han mente boksen måtte åpnes med boksåpner, men den vi hadde hadde ikke funket. Så han hadde »måttet» skjære/hakke lokket åpent med en kniv for å komme til kakene.
Jeg skjønte ingenting, men han påstod hardnakket at lokket må ha vært sveiser på. Det var bare umulig å få opp! Men jeg tok jo bare av lokket på vanlig måte – og holdt på å le meg skakk.
Den skal han få høre lenge!
Alle kakene borte
Var på en liten tur i litt ulendt terreng bak hytta idag, før vi dro hjem. Det begynner å bli mange fine farger i skogen.
Idag har vært en vindfull og relativt kald dag på Bamblekysten – men stor sol fra skyfri himmel hele dagen.
Høyhalsa genser måtte til idag
Jeg starta dagen med å gå fra Ivarsand til Valle – og fikk notert meg for 9,8 km. Det var ikke meningen jeg skulle gå så langt. Jeg hadde egentlig avtale om at Mannen, som skulle til Trosby for å kjøpe flere materialer, skulle plukke meg opp sånn cirka på Kjønnøya – hvis jeg kom så langt. Han skulle ringe meg når han kjørte.
Men da jeg hadde gått ca en time og 5 km og kommer til Kjønnøya og han fortsatt ikke hadde ringt, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne gå litt til. Men da begynte jeg å ane uråd, for det hadde jo vært typisk han å glemme telefonen. Så jeg ringte han – uten hell. Da jeg var omtrent framme i Valle ringte et ukjent nr. Det var Mannen som selvfølgelig hadde glemt sin tlf på hytta og hadde fått lånt en på Trelast’en på Trosby. Så derfor gikk jeg til Valle.
Igår var det jobbing hele dagen. Jeg var skikkelig sliten da kvelden kom. Jeg hadde da som mål å få brent opp all kvist og kvast vi hadde kuttet og ryddet ved stien ved bunnen av trappa vår. Om få dager trer bålforbudet inn, og da er løpet kjørt fram til september. Og på morningen hadde jeg gått den vanlige runda på 6 km..
Men jeg klarte å brenne opp omtrent alt – i små porsjoner og i vannkanten, for jeg har fått respekt for bålbrenning. Innimellom klarte jeg også å få stekt ei lammestek og et fat med rotgrønnsaker. Det ble bare kjempegodt til kvelds.
Det har vært en usedvanlig stille påske, syns jeg. Men det er vel sånn det skulle være. I morgen kommer mormorungene hjem fra fjellet – og det gleder jeg meg til. De savnes.
Her på Ivarsand lå gamlehytta vår. De store furuene er del av «hekken» som faren min planta rundt tomta.
Hørte en nydelig sang på radioen idag: «Du må tru på vår» av Frida Ånnevik. Den var ny for meg. Jeg liker lett hennes sanger og spesielt den sarte tonen og teksten i denne her, traff meg.
«….For under djup, kram snø ligger et lite frø og holder tanken stø, for du må tru på vår. Ei bjørk kan kjenne vinteren som litt tom og rar, men knopper springer ut når mørketida drar….»
Fra sommerhytta 1.april
I dag er det 1.april og definitivt slutt på mørketida. Sola skinner og livet smiler: Vaksiner er i sikte. Prøver ikke å tenke på at jeg er i gruppe 8, og at de bare holder på med gruppe 3 etter 3 måneder med aktiv vaksinering – men ukene går gjerne fort om våren, da. Tur til Split er bestilt til 9.juni, så får vi se…
Forøvrig er jeg fristet til å mene noe om karantenehotell idag. Jo mere jeg leser om den ordningen, jo verre syns jeg den er. Leste feks i Vg idag om to pensjonister fra Holmsbu som hadde eget hus der med fire soverom, to bad, to stuer og hage – som nå må oppholde på et knøttlite rom på hotell. De må feks sitte i senga og spise med maten på fanget. Jeg forstår ikke logikken. De hadde hus på Kreta og pleide å være der i vinterhalvåret. De hadde også vært hjemme til jul og tatt karantena hjemme. Vårt norske system er basert på tillit. Hvor er tilliten blitt av? Ordningen som ble innført i januar var at alle som kom fra et rødt land, måtte teste seg i tillegg til karantene, Begge deler var veldig fornuftig. Da vi kom hjem fra GC i jan/feb, måtte vi ha med oss dokumentasjon på hvor vi bodde i Norge og redegjøre for hvor og hvordan vi skulle gjennomføre karantena. Helt greit. Nå har de i stedet laga et system med bakgrunn i de som brøt reglene om testing og karantene. Alle må stues inn på hotell. Er det sånn vi vil ha det? Burde ikke heller myndighetene fulgt opp de som det var sannsynlig ikke kunne holde reglene? Jeg tenker gjestearbeiderne spesielt.
Jeg leste også om en gutt som hadde besøkt kjæresten sin i Helsinki. Da han dro var han forberedt på at han måtte tre dager i karantene på hotell. Da han kom hjem var det blitt 10. Og folk på disse hotellene er sinte og lar det gå ut over de stakkars ansatte der. Hørte intervju med en enhetsleder i Ullensaker kommune som er satt til å forvalte ordningen som fortalte dette. Ikke bra.
Jeg er spent på fortsettelsen av dette – og hvilke konsekvenser det får på sikt.
Igår var det veldig lavvann i Leirvad. Lavvann betyr høytrykk og godt vær – og det ser ut til å stemme med værmeldingen for resten av påska her ute.
