Idag har vært en vindfull og relativt kald dag på Bamblekysten – men stor sol fra skyfri himmel hele dagen.
Jeg starta dagen med å gå fra Ivarsand til Valle – og fikk notert meg for 9,8 km. Det var ikke meningen jeg skulle gå så langt. Jeg hadde egentlig avtale om at Mannen, som skulle til Trosby for å kjøpe flere materialer, skulle plukke meg opp sånn cirka på Kjønnøya – hvis jeg kom så langt. Han skulle ringe meg når han kjørte.
Men da jeg hadde gått ca en time og 5 km og kommer til Kjønnøya og han fortsatt ikke hadde ringt, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne gå litt til. Men da begynte jeg å ane uråd, for det hadde jo vært typisk han å glemme telefonen. Så jeg ringte han – uten hell. Da jeg var omtrent framme i Valle ringte et ukjent nr. Det var Mannen som selvfølgelig hadde glemt sin tlf på hytta og hadde fått lånt en på Trelast’en på Trosby.
Så derfor gikk jeg til Valle.
Igår var det jobbing hele dagen. Jeg var skikkelig sliten da kvelden kom. Jeg hadde da som mål å få brent opp all kvist og kvast vi hadde kuttet og ryddet ved stien ved bunnen av trappa vår. Om få dager trer bålforbudet inn, og da er løpet kjørt fram til september. Og på morningen hadde jeg gått den vanlige runda på 6 km..
Men jeg klarte å brenne opp omtrent alt – i små porsjoner og i vannkanten, for jeg har fått respekt for bålbrenning. Innimellom klarte jeg også å få stekt ei lammestek og et fat med rotgrønnsaker. Det ble bare kjempegodt til kvelds.
Det har vært en usedvanlig stille påske, syns jeg. Men det er vel sånn det skulle være.
I morgen kommer mormorungene hjem fra fjellet – og det gleder jeg meg til. De savnes.
