I går hadde jeg altså bursdag, og da kommer det selvsagt noen tanker rundt alder. 63? Bra eller dårlig? Jeg tenker det er fint – og jeg er glad for å ha blitt 63. Som jeg har skrevet før ble moren bare 62 – men det som er rart er hvordan man ser på alder når man selv er der. Jeg anså jo mamma som gammel, men jeg er jo ikke det? «Alder er kun et tall», sies det. En floskel, kanskje – men jeg kjenner jeg er enig i det. I hvert fall har jeg aldri ønsket meg yngre. Det tror jeg at jeg sluttet med etter fylte 40 eller noe sånt. Etter det har jeg vært fornøyd med å ha blitt voksen.

Dagen i går ble veldig fin. Den startet med at jeg fikk morgenlevering av blomster, brød og sjokolade av datter & co før jeg dro på jobb – og endte med blomster, skumgodt og sjokolade personlig levert på kvelden av sønn og samboer. Koselig, det.

Men det jeg må innrømme at jeg ble mest glad for i går (unnskyld barna mine og Mannen) var da jeg fikk et FaceTime-anrop fra småtrinnsteamet på Åfoss. De sang bursdagssangen for meg fra arbeidsrommet (med god avstand, selvsagt). Det var utrolig koselig. Jeg ga meg jo på Åfoss ved nyttår, men må  vel innrømme at jeg muligens har tatt lurere beslutninger enn akkurat den. I hvert fall er det en fantastisk gjeng som jobber der – og som jeg kjente litt ekstra på at jeg savnet akkurat da.

Idag har jeg hatt fri, og Mannen og jeg har holdt på på terrassen. Har fått planta i nye kasser – et prosjekt som tok hele dagen (tenker jeg viser bilder en annen dag).
Men først fikk jeg jogga ei runde på 6 km oppi skogen her – en super start på dagen. 

I kveld har jeg kafeavtale med gode venninner. Da får det heller stå sin prøve at NRK-nyhetene nettopp har meldt at vaksineringen kan bli utsatt i 8-12 uker…