Da har jeg vært hjemme en uke – i solfylte, men kalde Grenland. Men bare det at det har vært sol hver dag (tror jeg?) hjelper jo betraktelig på mitt humør i hvert fall.

Det som også hjelper på humøret, er å komme i gang med trening igjen – og jeg har både vært på turer i skogen og på mølla på SATS. Det kjennes bra, selv om det blir litt «klamt» under gipsen.

Og vi har fått vært sammen med barnebarna – i hvert fall to av dem. Mormorungen har vi til og med hatt på overnatting. Det er lenge siden sist, for det er ikke så lett lenger. Nå er det fritidsaktiviteter og venner som gjelder etter skoletid. Men denne gang var det han som spurte, og da er det ekstra stas. Og det går fint å ha de største her, mens han minste er det litt verre med – når farmor har gips.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Når det gjelder meg sjøl, går det framover. Jeg må bare jobbe med tålmodigheten, når det er en del ting jeg ikke får gjort eller er veldig vanskelig.

Men denne første uka hjemme har jeg sikkert fått gjort mer enn jeg kunne forvente. Kort oppsummert har jeg vært hos fastlegen, blitt henvist til plast-kirurgisk, tatt bakterieprøvene (mandag), fikk svar på prøvene tirsdag, fikk vært his tannlegen onsdag og fikk ny tann! Torsdag var jeg på MR, og fredag morgen fikk jeg melding om at jeg hadde fått time på plast-kir på onsdag neste uke.

Bør jeg være fornøyd med det, syns du? Ja, det bør jeg sikkert, men det er bare det at jeg fortsatt går med armen i en fryktelig stygg, stor gips – og fortsatt ikke vet hva de vil gjøre med tommelbruddet. Må jeg starte på nytt, liksom?

Nå er det to uker siden ulykken, og jeg orøver å innstille meg på at jeg må starte fra «scratch» når jeg kommer på sykehuset neste uke. Det er vel det som gjør meg litt utålmodig likevel.

Men altså: Sola skinner, og det er lørdag! Tenker det blir en fin helg.