Først må jeg si tusen takk for alle hyggelige meldinger og kommentarer etter forrige blogg. Det varmer. Jeg var jo litt i tvil om det var greit å skrive som jeg gjorde – og søkte selvsagt råd. Men jeg ble fornøyd med det som ble. -Hun fortjente den ekstra oppmerksomheten og klappen på skuldra, Datter.
Jada. Kroatia igjen. Det hender jeg hører akkurat det. Det er sjeldent jeg hører «Skal dere på hytta igjen? (med særlig trykk på «igjen»)
Men sånn er det blitt – og sånn håper jeg det blir i mange år framover. Leiligheten her er blitt mitt «second home» – og hadde det ikke vært for «folka» hjemme, hadde jeg vært her myyye mer.
Denne gang skal jeg bare være en uke. Jeg hadde vel helt ærlig ikke trodd at jeg kom til å kunne reise hit nå, etter sykkelulykka og det at jeg ble forespeilet operasjon når jeg kom hjem. Det var kanskje litt av grunnen til at jeg glemte å stille et eneste kritisk spørsmål til legen hjemme som bare tok av gipsen og sa de ikke så noe brudd.. Da tenkte jeg bare: «Yes!» Jeg kan dra til Supetar 4.mai, som planen var.
Men jeg må innrømme at tommelen fortsatt gjør vondt når jeg skal klippe, skjære, skru av en kork, trykke på noe, kneppe knapper ol. Og den er litt hoven. Så jeg får se når denne uka er omme…
Men det helt nydelig her i Supetar nå, og jeg koser meg veldig. Denne gang er jeg helt aleine, og det syns jeg er deilig noen ganger. Jeg landa lørdag formiddag med fly fra Gardermoen via København til Split, så jeg har allerede vært her noen dager.
Siden vi dro hjem for tre uker siden, er det blitt enda mere blomstring og er «sprenggrønt» overalt – akkurat som hjemme. («Hvordan kan du reise vekk fra Norge om våren, det er jo så fint her?»)
Bildene jeg har brukt i dag håper jeg underbygger det. Og hvis du tar med at badetemperaturen i havet er 20-22 grader, og dagtemperaturen er på 21-25, så skjønner du at jeg har det helt greit.
Jeg syns jeg bruker aleinetida godt (selv om sønnen min pleier å si at jeg har den samme daglige rutina uansett hvor jeg er). Jeg står opp mellom 7 og 8, drikker minst to kopper kaffe, laster ned avisa, hører på NRK Telemark, koker et par egg, spiser youghurt eller frukt eller begge deler, er ute på tur, hjem for å dusje og spise litt til. Da er kanskje klokka blitt 12-ish. Da tar jeg en tur i butikken eller gjør litt husarbeid, før jeg tusler nedover mot havna og strender og etterhvert lunsj – og en tur på stranda etterpå.
Så er det hjem igjen i 17-18-tida, går sjeldent ned igjen når jeg er aleine. Da blir det event litt matlaging i leiligheten, litt Mail, litt bloggskriving, litt TV på IPad – og så er det natta 22-2230.
Et herlig, enkelt liv.
