Denne dagen er det både presidentinnsettelsen i USA – og jeg mottar min første lønn fra NAV
- uten sammenlikning forøvrig
Nå har jeg vært pensjonist i tre uker – og har hatt gode dager. Likevel er jeg veldig spent på hvor godt jeg takler å motta sånn omtrent 45% av lønna jeg slutta på som rektor. Kommer det til å gå? Selv om Mannen altså har en mye bedre ordning enn meg, er jeg ikke vant til å spørre om noe. Jeg har liksom alltid klart meg selv – og klart meg bra. Og med litt forsiktighet går det sikkert bra nå også. Jeg vet jo at jeg må ofre litt for å kunne gå av med AFP så tidlig. Utbetalinga i dag var i hvert fall litt høyere enn jeg våget å håpe – men da kommer jo neste bekymring: Betaler jeg da nok skatt?? Jeg hater å bli skyldig skatt og har alltid blitt trukket litt ekstra – for sikkerhets skyld.
Nok om meg og lønn (det er vel heller ikke mange som har noe særlig sympati med meg – her jeg lever i sus og dus).
Så var det presidentinnsettelsen.
Det var jo stor spenning knyttet til om det kom til å bli mer trøbbel i dag. Ville Trump-tilhengerne og mobben klare å skape mer bråk? Ville Trump selv lage mer bråk? Av det jeg har fått med meg, har alt gått bra og verden har blitt kvitt en fryktelig despot og i stedet fått en bra mann på plass i et av verdens mest betydningsfulle land. Heia Joe og Kamela! Men det blir nok ingen »piece of cake«….
Forøvrig hadde jeg en fin fjelltur i dag også – på nesten to timer og 8,5 km. Det er bare helt fantastisk å vandre innover på stier og veier uten å møte en eneste sjel. Landskapet på Gran Canaria har jo aldri stått fram som vakkert, men det har likevel sin sjarm. På grunn av regnværet som kom for et par uker siden, er det også blitt veldig grønt.
