Minnene fra barndoms somre er vel sånn for alle, at da var det bare sol og bading og varmt fra morgen til kveld. Regnværsdager kan jeg ikke huske at det var i det hele tatt. Tror faktisk ungene mine husker somrene på akkurat samme måte. Rart, det der?
Men akkurat slik «gammeldags sommer» ser det ut til å være i år – eller? Og dessuten ser det ut til å bare fortsette.
For mormorungene som for første gang tilbringer så lang tid på hytta, er dette optimalt. De kan gå rundt uten klær hele dagen, fiske krabber, bade, leke og kose seg – og det gjør de virkelig.
Den lille valpen – som stadig vokser – er blitt en god venn av begge mormorungene, og det er skikkelig gøy å se. Kunsten blir å skjerme valpen når den vil være i fred. Det er litt vanskelig for 2-åringen å forstå, men litt lettere for 5-åringen.
I går fikk jeg også plukket en god del markjordbær på runda mi, sånn at jeg kan spise favorittsommerfrokosten min: Brødskiver med rømme og rørte markjordbær.
Ellers går hyttekollektivet sin vante gang – dvs litt småkaos fra morgen til kveld. Dvs at noen kommer og går, og noen har ikke helt fri og må jobbe litt innimellom. Noe går an å gjøres på hyttekontoret, mens andre må dra hjem for en dag eller to.
I år består jo kollektivet av bare to familier – men siden begge familiene også har voksne barn, blir vi jo i realiteten en god del flere «familier» – periodevis og innimellom.
Morrmor og bestefar er så heldige å ha 2-åringen i reiseseng på soverommet, så der er vi ikke plaget med å sove bort sommermorningene. Det hender jeg kunne ønske å sove littegrann lengre, ja – men sånn alt i alt er det jo et privilegium og kunne få være sammen på denne måten.
