Livet som pensjonist er bra – og vi gjør som norske pensjonister flest, kan det virke som: Flykter fra snø og kulde om vinteren og drar mot varmere strøk.
Anfi del Mar er blitt vårt «vintersted» de siste 20-25 årene (men selvfølgelig ikke like lenge av gangen før – som nå). Der storkoser vi oss!
Det hender jeg tenker at jeg likte jo vinteren hjemme før – med snø og skiturer. Vi dro gjerne en tur eller flere til fjells også. Familien min hadde til og med fjellhytte, da jeg vokste opp. Da gikk vi mye på ski – og frøys i vinterkald hytte uten særlig comfort. Men det gjorde ikke noe – den gangen.
Nå nyter jeg å se fine bilder fra fjellet – med sol, glitrende snø og silkeføre – uten å ønske meg dit selv. Men jeg unner alle den opplevelsen og er glad vi er forskjellige. Hvis ikke, hadde livet vært kjedelig.
I år var julegava til «ungene» å tilbringe en uke i «vår» penthouse-leilighet på Puerto Anfi. Sønnen, svigerdatter og farmorungen kom allerede på fredag. Resten av gjengen kommer på fredag denne uka.
Det er utrolig fint å tilbringe tid sammen akkurat her. Her er livet temmelig ukomplisert.
Vi har også andre gode venner som kommer hit på samme tid som oss hvert år. Det er kjempekoselig å møtes her.
Og jammen kommer også begge søstrene mine etter hvert – den ene etter den andre.
Så her borger det for familietreff og mye kos.
Og selvfølgelig trening i form av turer i fjellet. Jeg er allerede godt i gang.
Og med «6-ukers-jubileum» siden operasjonen av tommelen, kunne jeg omsider ta på en mindre skinne i dag. -Og starte med opptreningsøvelser for fullt.
Livet er bra!
