Nå har jeg hatt fri fra jobb i flere måneder. Jeg trodde faktisk overgangen skulle bli større enn jeg nå opplever at den har vært. Jeg har jo hørt andre pensjonister si at «Bare vent! Dagene flyr!» – og ikke helt forstått hvordan det kunne være mulig. Nå kan jeg egentlig si det samme selv: «Dagene flyr».
Men for meg er i hvert fall «cluet» at jeg har en god dagsrytme – uansett hvor jeg måtte befinne meg. Fortsatt opplever jeg en følelse av «luksus» når jeg kan stå opp, sette på kaffe`n – og bare vite at jeg kan bruke så lang tid på den kaffe`n som jeg bare vil.
Eller egentlig kan jeg ikke det, for det som er blitt like viktig for meg er den daglige treningen på morningen. Det høres sikkert ut som sjølskryt, men jeg har altså som utgangspunkt å ha minst ei treningsøkt hver dag. Det kan være gruppetimer på Sats, 40-50 min på mølla – eller en gåtur.
Jeg vet at for noen høres det litt «manisk» når jeg gir uttrykk for at jeg «må» trene. Det hender at jeg da må strene en tur ut på kvelden, hvis jeg (en sjelden gang) ligger dårlig an på det daglige målet mitt. Men som jeg har skrevet før, så fastholder jeg at man kan ha ha verre uvaner enn den.
Treningsøktene på morningen begynner som regel kl 09. Før var jeg mest på spinning, men nå er det blitt færre spinningtimer på Sats, så det betyr at jeg må velge andre gruppetimer. Men ved å velge både løpetimer, yoga, step- og styrketimer, gir jo dette meg mer allsidig trening enn jeg hadde før. Det tror jeg er bra!
Nok om trening.
Noe annet jeg bruker en del tid på er sudeigsbaking. Nå har jeg prøvd ulike varianter av brød, Foccacia og «søtbakst» som boller og kanelsnurrer. Erfaringa mi til nå er at jeg tror jeg holder meg unna «søtbakst» framover. Resultatet jeg har fått har vært dårlig – ift det jeg er vant med fra å bruke vanlig gjær. Og jeg har bakt mange boller, for å si det sånn. Nei, når det gjelder bollebaking og annen søtbakst kommer jeg til å holde meg til vanlig ferskgjær – og min mors gamle oppskrift. Brødbakst med surdeig, derimot, blir supergodt. Syns vi.
Snart skal jeg hente den eldste mormorungen i barnehagen. Han har vært der fra grytidlig i dag, fordi de skulle gå tur ute med hodelykter i mørket. Jeg håper de har hatt en fin tur – til tross for det gufne regnværet. Men unger bryr seg jo gjerne lite om dårlig vær. Datter ville han skulle slippe å være der så lenge – og da er det jo supert at mormor har fri.
Det er jo også en av de fine tinga jeg kan gjøre nå. Jeg tror det er viktig å investere tid med barnebarn før de begynner på skolen, for da får de uansett mindre tid til å være sammen med oss.
