Det kan godt hende noen andre har prøvd og syns det var lett å lage surdeigsstarter – men ikke jeg. Tror jeg har holdt på i 8-10 dager før det begynte å boble i glasset. Det var først da Mannen – som mente han hadde greie på gjæring – foreslo at jeg satte glasset på baderomsgulvet i stedet for på kjøkkenbenken, at det begynte å skje noe.

Det var lillesøster som mente jeg trengte noen flere prosjekter, tror jeg, som ga meg denne boken i bursdagsgave. Jeg er jo kjempefan i surdeigsbrød kjøpt på bakeri, men hadde ingen anelse om hva surdeig hva for noe. Dessuten blanda jeg surdeig og spelt, for jeg foretrekker begge brødtyper. 
Men nå vet jeg at spelt er mel, og at surdeig er noe som gjør at brødet hever seg uten å bruke «kommersiell» gjær. Så jeg begynte å lese i boken og måtte jo prøve. 

Først måtte jeg kjøpe inn en digital, og mer nøyaktig vekt, enn den jeg hadde. Så trengte jeg økologisk hvetemel og økologisk rug. Det siste fant jeg ikke i butikken, så jeg kjøpte vanlig finmalt rugmel (nå vet jeg at det steinmalte, økologiske melet har vært utsatt for mindre varmebehandling og har derfor lettere for å aktivisere gjærsoppene i melet). Så trengte jeg et glass som rommet ca 5 dl – og så kunne jeg sette i gang.

Etter ca 8-10 dager (og bruk av «nødhjelp» i boka), fløyt endelig noe av surdeigsstarteren på toppen av et vannglass. Egentlig stod det at når hele teskjea med surdeig flyter på toppen av vannet, var den klar til å bake med – men i mitt vannglass datt ca halvparten ned til bunns etter hvert. Men jeg tok likevel sjansen på å blande en deig.

I boka hadde jeg funnet en oppskrift på et brød som skulle være enkelt å bake for nybegynnere, og som kunne stekes i form på vanlig måte i ovnen.

I tillegg til surdeigsstarter, vann og salt inneholdt brødet hvetemel (fint og sammalt), sikta spelt, solsikkefrø og tørkede tranbær. Det skulle heve til dobbelt størrelse i 5-8 timer! Jeg satte også det på badet – og etter 8,5 timer satte jeg det i ovnen til steking på 180 grader i 80 minutter.

 Men brødet ble kjempegodt!

Det var i går. Idag måtte jeg mate surdeigsstarteren igjen (det må gjøres hver dag). Når man mater, skal mye av starteren kastes eller brukes til noe, fordi du alltid skal mate med mer enn det som er i glasset. Fram til nå har jeg bare kasta…

Men idag fulgte jeg en ny oppskrift i boka – som jeg også hadde sett forfatteren gjøre på Instagram i går: Knekkebrød. Jeg smurte overskuddssurdeigen ut over et bakepapir og strødde havregryn, solsikkekjerner, gresskarkjerner, linfrø og chiafrø over – og trykket ned med en gaffel. Det ble fire store knekkebrød.

I morgen har jeg planer om å sette et brød på kvelden for å heven om natta og steke på morningen. Så får vi se…

Ellers i dag har jeg deltatt på Teams-møte i Kontrollutvalget i Porsgrunn. Det var mange sakspapirer å sette seg inn i. Det var også en litt vrien sak som handlet om at innbyggerne på Stridsklev ved ei svært aktiv aksjonsgruppe, er misfornøyde med vedtak om å legge ned ungdomsskolen på Stridsklev og flytte elevene til Tveten, hvor det skal bygges ny skole.

Aksjonsgruppa ble nok ikke fornøyde da Kontrollutvalget kom fram til at vedtaket var fatta på demokratisk vis gjennom behandling i utvalg og i bystyret over flere år.

Etter møtet måtte jeg en luftetur ut. Da var det – tross regnvær – godt å komme seg opp i skogen og plukke noen flere liljekonvall.

Ved Kverndammen