I går ettermiddag kjørte vi t/r Porsgrunn – Gardermoen – bare for å være sammen med barnebarnet i et par timer før de dro videre til neste feriedestinasjon.
Vi kjørte El-Golfen, så inkludert tid til lading brukte vi vel tre timer hver vei. Men det var verdt det. Vi hadde ikke sett den lille krabaten på 1,5 uker – og før det hadde vi en snau uke mellom vår og deres ferie.
Og når de kommer hjem om en drøy uke, er det kun 2-3 dager vi drar av gårde igjen….
Den lille gutten blir snart fire måneder og er en helt herlig liten krabat. Han spiser og sover – og når han er våken smiler han for det meste.
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli så tussete når det gjaldt barnebarn at jeg skulle feks finne på å kjøre i seks timer på en ettermiddag, bare for å få et par timer sammen med den lille.
Men sånn er det blitt – og det samme gjelder for de to mormorungene. Jeg er bare helt solgt.
Håper virkelig jeg får muligheten til å følge dem enda et godt stykke videre på veien.
Ellers mobiliserer jeg det jeg har for å holde ut kommende tidagers varsel med regn og gråvær. Mannen syns jeg er helt håpløs, som ikke tåler litt kulde og regnvær, men sånn er det blitt. Jeg fryser – og liker det ikke.
Så nå handler det om å holde ut til vi reiser til Kroatia igjen om ikke så lenge. Det skal nok gå bra – og skulle dagene bli litt trasige, er det jo bare å tilkalle en mormorunge – eller to;)
Og ellers krysser jeg fingrene for tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken. Jeg har nesten lyst til å gråte når jeg ser unger i barneskolealder henge rundt på kjøpesenteret midt i skoletida. Det blir helt feil og kan ikke fortsette.
