I dag har vi brukt litt tid på å gjøre terrassen vinterklar. Etter mer enn sju år her har vi fått ei slags rutine på hva vi gjør – men likevel «surrer« vi like mye hvert år når det gjelder å stable sammen utesalongen (3-seter, to store stoler og bord m glassplate), slik at den skal ta minst mulig plass.
I år gikk det for første gang lett – fordi jeg hadde vært så lur og tatt bilder av de vi gjorde i fjor høst.
Så bytter vi litt plass på andre møbler – og tømmer den lille fontena for vann. Verre er det ikke å bo i leilighet og gjøre den relativt store terrassen vinterklar.
Så må jeg skryte litt av krukkene mine, og det som fortsatt er fint i oktober. Jeg har lenge tenkt at jeg burde ha vekster som enten er fine på våren eller på høsten, siden vi er (har vært) så mye borte på sommeren.
Men nå for tida kan det jo se ut som om vi blir like mye borte hele sesongen. Og det kan jo passe bra, for jeg har fortsatt ikke gjort noe med å endre plantevalget. Det er i all hovedsak de samme plantene jeg har år etter år, og fornyer kun når noen ikke har overlevd vinteren.
I fjor var det heldigvis en grei vinter (tror jeg?) så de fleste plantene overlevde.
Det var verre det året (2019?) som det ble altfor tidlig vår – og så ble det vinter igjen. Det var en omstilling mange av vekstene ikke tålte.
I dag måtte jeg gå rundt fra krukke til krukke å ta bilder av det jeg fortsatt syns var fint – og det ble til slutt mange bilder. Det jeg gruer meg til nå – og hvert år – er den første frostnatta, når alt som nå står så fint, faller helt sammen på et blunk.
Men det kommer jo en ny vår, heldigvis.
Ellers driver Mannen fortsatt og vasker bil. Han har fått forbud mot å vaske inne i garasjen, så han må stå ute. Han hadde forresten et ærend med faren sin i dag – og svigerfar lurte på hva i all verden den lukta i bilen var. Han måtte sitte med vinduet på vid gap for å få puste. Kjøreturen var heldigvis bare på 15-minutter….
Ja, ja…. Det går vel over en dag…
