Når jeg er hjemom, har jeg alltid mye å ta igjen. I hvert fall føles det sånn. Men det aller meste er bare hyggelige ting – som å være med barnebarna. I går fikk vi litt «aleinetid» med 3-åringen – som kanskje av og til kommer litt i skyggen av storebror på 6.

Hun hadde lyst til å overnatte, så det fikk vi selvsagt til. Da blir det mye lek, bygging av duplo, blåbærplukking på terrassen – og til og med litt shopping, fikk vi tid til.

Det blir tidlig opp i heimen når pappa er på jobb på plattform og mamma skal rekke jobb i Skien og innom SFO og barnehage først. Da er det fint å ha litt god tid med mormor og bestefar en morgen en gang i blant.

Bestefar leverte i barnehagen, for han skulle videre ut på hytta for å ta opp båten. Mormor kunne da gå på trening – og lage deigen til surdeigsbrød. I går var nemlig surdeigen bakeklar – etter at jeg måtte lage ny da vi kom hjem for en uke siden. Surdeig tåler nemlig bare å oppbevares i kjøleskap i ca to uker. Blir jeg lengre borte, som nå – må jeg lage ny. Det tar 5-6 dager, men det går likevel fort, syns jeg.

Ellers har jeg vært i litt «polemikk» med hun Priyangika, som var hovedpersonen i NRK-dokumentaren «Veien hjem» – en dokumentar om adopsjon fra Sri Lanka – som opprørte meg skikkelig. Priyangika er blitt daglig leder for en organisasjon som hun har kalt «Romantisert innvandring» og ser ut til å ha som livsoppgave å framstille alle utenlandsadopsjoner i et svært negativt lys. De har engasjert advokatkontoret Sulland for å kreve at norske myndigheter skal granske alle utenlandsadopsjoner for om mulig finne ulovligheter. Både dokumentaren og denne foreningen har provosert meg noe veldig. Det skrev jeg forresten en blogg om – som ligger like under her.

Og eller ble ettermiddagen tilbrakt på hytta – og der var det bare lekkert i går.