Etter at jeg begynte å skrive blogg – å være på jakt etter bilder jeg kan bruke – tror jeg at jeg er blitt litt flinkere til å fange øyeblikkene og samle på dem.
I dag tidlig for eksempel, hørte jeg noen regndrypp på takvinduet på soverommet. Det var vi forberedt på kunne komme – så da stod jeg opp for å ta inn puter – og samtidig fikk jeg fanget en nydelig soloppgang.
Og regnet ble det ikke noe av (men det kan komme noen byger de nærmeste dagene, og det er jo bra).
Jeg har gått turene mine hver dag, så det har allerede blitt 3-4 mil på beina – minst. Det er nemlig en del skritt å gå både opp og ned der vi bor – og rundt omkring. Vi har ikke bil, men Mannen har en motorsykkel stående, som det hender er i bruk. -Så det blir mye gåing.
Når jeg er ute og går, er det også mange motiv som dukker opp langs veien. Nå for tida legger jeg mest merke til alle fruktene som er på gang. Det er noe med det gode Middelhavsklimaet her i Kroatia – og alt som da vokser på tross av det tørre været.
Ellers i dag går tankene mine til familien til en god venn som det dessverre er begravelse for hjemme i dag. Der skulle vi gjerne hatt vært – men sånn ble det ikke.
Bildet under her er av den store Brac-steinen i nye havna i Supetar. Denne ujålete, rake, sterke steinen får være til minne om han som gikk bort så plutselig og altfor tidlig.
Vi andre får passe på å feire livet – både i dag og andre dager.
