Jeg hadde ikke tenkt å skrive mer fra Kroatia, men så hendte det noe fredag kveld og lørdag morgen som jeg bare må fortelle om. Jeg skulle ha ferje tidlig lørdag morgen og la meg tidlig fredag kveld.
Jeg tror ikke jeg hadde sovnet, da jeg plutselig merket at det ristet i hele senga! Det kjentes som om det var en sentrifuge/tørketrommel som var helt ute av balanse og stod og hoppet. Jeg føyk opp av senga, løp ut i stua og inn på det badet der vaskemaskin stod for å se om den stod på (noe den selvsagt ikke gjorde for jeg hadde jo både stengt av vann og tatt ut kontakten siden jeg skulle reise neste morgen). Så måtte jeg sjekke oppvaskmaskinen (som selvsagt ikke lager sånne bevegelser).
Da jeg la meg igjen begynte jeg jo å tenke på at det kanskje hadde vært et jordskjelv? Og om det da var fordel eller ulempe å bo i toppen av et hus på fire etasjer?
Uansett slo jeg det hele fra meg. Kanskje jeg hadde innbilt meg alt sammen?
Litt før klokka skulle ringe 0545, kjente jeg risting igjen – kortere denne gang. Fortsatt tenkte jeg bare at dette var veldig rart – men jeg hadde jo selvsagt hørt om «etterskjelv»?
Men siden jeg skulle rekke tidlig ferje og var litt stressa pga det, gjorde jeg meg bare ferdig i leiligheten og gikk ned til ferja. Der traff jeg de andre to som også skulle samme tur hjem som meg i dag, og da det første de spurte om var om jeg hadde merket jordskjelvet, skjønte jeg det. Det hadde virkelig vært et jordskjelv! Så googlet vi det på nettet og da kom det opp at styrken hadde vært 5,7 og at senteret var i Bosnia-Herzegovina.
Så da har jeg opplevd jordskjelv også – mitt første, men kanskje ikke siste? Fikk også melding fra den kroatiske familien i huset i går kveld, og de hadde vært kjemperedde.
Nok om det. Nå er jeg hjemme igjen – og hjemreisa gikk strøkent. Først ferje, så flybuss, så det første direkte Norwegian-flyet hjem (som det var flere passasjerer på enn jeg hadde trodd), så rett på toget til Porsgrunn. Hjemme før 1730.
Mannen var på fotballkamp, men jeg hadde fra før av signalisert at jeg gjerne ville ut på hytta. Jeg pakket derfor raskt om, vannet blomster på terrassen, dro innom mormorungene på veien og var så heldig å få meg meg eldstemann utover – så her er vi.
Deilig!
