Jeg koser meg. Været er toppers: Litt kjølig på morningen, men helt nydelig utover dagen. Temperaturen i havet målte jeg til 24 grader i går, og mer kan man vel ikke forlange i oktober? Uansett forlenger man sommeren ganske mye ved å ta en tur hit i september eller oktober – eller helt fram til jul, for den sakens skyld.
Men tilbake til utgangspunktet for overskriften og hvorfor jeg dro ned hit akkurat nå.
Som noen av dere husker, var jeg i en ulykke her, på sykkel, i april. Jeg brakk en fortann, ødela leppa, skrubbet meg opp på begge knær – og fikk konstantert brudd på høyre tommel. Jeg ble gipset på høyre arm.
Etter en uke var jeg til kontroll på sykehuset i Split. Der tok de av gipsen og syns tommelen «så veldig rar ut». Jeg tok et nytt røntgenbilde, og etter det rådet kirurgen jeg var hos meg til å dra hjem så raskt som mulig, for å få tatt MR og mulig operasjon. Jeg fikk med meg en epikrise – på kroatisk.
Kontrollen i Split var 12.april, og allerede 14.april fikk jeg fly hjem. Jeg fikk time hos fastlegen min 15.april, for å ta en prøve på at jeg ikke hadde med meg noen bakterier hjem fra Split. Den prøva var klar etter bare noen dager, og da kom jeg inn hos kirurgen på sykehuset i Porsgrunn. Han var imidlertid ikke interessert i å se/oversette epikrisa mi fra Split, for de måtte «begynne på nytt her». Dessuten hadde de sluttet å oversette epikriser fra utlandet.
Han henviste meg til røntgen, CT, og jeg stolte selvsagt på den vurderinga.
I slutten av april hadde jeg da både tatt CT og vært hos kirurgen på plastikkirurgisk to ganger. Han konstaterte at det ikke var noe brudd og tok gipsen min av, og sa at det ikke var noen grunn til å følge meg opp noe mer.
Jeg ble jo bare kjempeglad! Av med gips – og turer til både Kreta og Kroatia de nærmeste ukene kunne gjennomføres som planlagt.
Men tommelen var jo fortsatt vond og så veldig rar ut. Jeg tok derfor ny kontakt med fastlegen min i mai, ble henvist til samme plastikkirurg igjen og fikk time i juli. Da henviste han meg til MR – og på oppfølgingssamtale med håndspesialist i august, ble jeg fortalt at de hadde sett at det var brudd på et «ligament» (sene) i tommelen, som gjorde at tommelen «hang». Og fordi det hadde gått så lang tid, måtte de nå hente en sene fra underarmen min for å «skjøte på» dette ligamentet i tommellleddet. Det betydde også operasjon, med narkose, og gips i 4-6 uker.
Han var forresten den første som var interessert i epikrisa mi fra Split – og når jeg sa jeg kunne bruke Google translate og oversette, ville han gjerne det. Der står det eksakt det samme fra april som de kom fram til hjemme i august.,,
Jeg fikk etterhvert operasjonsdato 17.oktober – og det var hovedgrunnen til at jeg ville dra ned hit til Brac før det.
Nå håper jeg bare at Mannen kan få av sin gips, så vi ikke behøver å ha gips samtidig….
Men so far so good!
