Overgangen ble ikke akkurat liten, kan man si – da vi våknet opp hjemme lørdag morgen – i gråvær, tåke og regn.
Men hjemreisa fredag ettermiddag gikk strøkent: Fly i rute, bagasje raskt på plass og tog i rute. I Porsgrunn stod taxien klar da vi ankom og tok oss de siste 5 min kjøretur hjem.
Det er første gang vi har vært på tur så lenge som i seks uker! Men det blir nok ikke siste – i hvert fall ikke for meg. Jeg syns det er helt nydelig å slippe unna mest mulig av vinteren hjemme – som i beste vending kan kalles «variert».
Men jeg må finne på noe lurt på plantene inne! Hver av ungene var der og vanna en gang hver – men det ble nok enten altfor lite eller altfor mye… Jeg har redusert antallet planter innendørs til et minimum (syns jeg) – bare 7 grønne planter etter en rask telling – men det er nok 7 for mange når man skal være borte så mye som jeg er… I hvert fall måtte jeg kaste 3 i går – å kjøpe 3 nye. Og i hvert fall store grønne er dyre nok….
Men det som er fint å tenke på nå, er alt som skal skje framover bare nærmeste måneden: Feiring av bursdager, Oslo-tur med Mellomsøster fir å se den flinke niesa vår danse, samling med gamle kolleger fra Mental Helse, middag og Waterloo i Skien, VM på ski i Trondheim – og tur til Supetar.
Og ikke minst være sammen med den nærmeste familien. Jeg får bare la være å se ut på tåka…
Du får værsgo tåle litt tåke når du har vært bortreist så lenge😀 så heldig du er som kan. Jeg håper å kunne komme meg litt vintervekk jeg også når jeg pensjoneres…
Helt sant! Pensjonistlivet kan virkelig være noe å se fram til – så lenge helsa er bra og økonomien er sånn nogenlunde;)