Jeg har skrevet om det før, at min barndoms strand er Ivarsand. Der bygget faren min hytte da jeg var 2 år, og fra da av tilbrakte vi alle ferier der. Det startet med påskeferie. Ikke skjønner jeg hvordan mamma holdt ut å bo på hytta i ukesvis med tre små barn (sistemann kom ikke før jeg var 12 år) – uten vann og strøm og selvsagt med utedo. Særlig ikke i påska. Pappa var ikke alltid til stede, så hun var mye aleine med oss ungene. Jeg husker godt tannpuss på stranda, forresten. Det skulle gjøre tennene hvitere.
På hytta vi bygde for 30 år siden er forholdene betraktelig bedre. Nå er det jo nesten luksus – med varmt og kaldt vann og innedo som vi fikk for noen år siden. Og vi har stadig noen nye prosjekter på gang.
Idag har det vært et nydelig vær – bikinivær, faktisk. Det blåste godt utpå, men vindretningen var akkurat nok vest til å sneie forbi terrassen vår. Jeg brukte dagen til å jogge den faste morgenrunden over Ivarsand, Skarsvika,Elvikveien, Prisgrunn og hjem – 6 km. Så plantet jeg noen medbrakte vårblomster – og resten av dagen var bare slaraffenliv.
Da jeg ble voksen slo reiselysten til, så etter det har jeg nok vært på reisefot et eller annet sted når det var påske. De første årene ble påsken tilbrakt til fjells (vi hadde noen år ei hytte i Hjartdal) og deretter på sydlige breddegrader. Så når vi nå er på Bamblekysten en påske, et det himla lenge siden sist. Da hopper jeg lett over påska i fjor, da det var tullete hytteforbudet og vi kun kunne reise hit på dagsturer (som om det var mindre risikofylt).
Men i år er det godt å være her – og særlig på dager som denne.
