I går sjekket vi inn her – på Anfi Beach – som er det første som ble bygget på det mange kaller for «Lyng-senteret». Det er det eldste anlegget (av totalt fire på Anfi del Mar), men desidert det vakreste. Syns jeg.
Det er hovedsaklig på grunn av de fine parkområdene som er rundt bygningene og ned mot stranda. Det er sååå godt vedlikeholdt og tatt vare på – over alt. Det gjelder også bygningene.
Leiligheten er også veldig fin – og ser ut til å være nyoppusset med nye møbler rundt hele veien.
Vi har brukt dette anlegget årlig i 15-16 og stortrives her. «Welcome home», står det når vi kommer hit – og det kjennes sånn. Du vet alltid hva du får. Dette er «mitt Gran Canaria».
Anfi del Mar er til dels «utskjelt» av mange – og mange rykter går om konkurs og diverse. Jeg blir stadig ringt opp eller får mail fra «advokater» som forteller meg det – og som sier at tida er inne til å selge oss ut nå – hvis ikke mister vi alle pengene våre. Men vi har aldri trudd at vi skulle få noe særlig med penger tilbake – og har bare ønsker om å fortsette å feriere her. Det samme gjelder ungene våre og barnebarna. Det er helt supert for dem også.
Det som imidlertid er sant, er at etter at Lyngfamilien solgte alle sine eierandeler for noen år siden, kom det to spanske entreprenører, brødrene Gazorla, inn sammen med det store hotellforetaket Lopesan i 2016. De eier nå 50-50. Lopesan og Gazorla har visst aldri samarbeidet særlig bra, og vi har hørt at Lopesan lenge har ønsket å kjøpe ut brødrene, hvorav særlig den ene har styrt foretaket særs dårlig.
Anfi del Mar består av flere selskap, og det er ett av disse som nå er konkurs pga mislighold fra Gazorla. Dette selskapet er derfor satt under administrasjon. Hva som skjer framover, vet vi ikke – men vi er overbevist om at vårt feriemedlemskap og dermed bruksrett til ukesandeler vil fortsette.
Både i går da jeg kom og i dag har jeg gått fine turer i fjellet. Været er topp, selv om det er litt skiftende – og helt perfekt for turer. Det som slår meg når jeg er ute og går, er alle de spreke, norske pensjonistene som fyker omkring oppi åsene her hver dag. Det er gøy å se. I tillegg er det selvsagt mange unge folk på tur – og dessuten mange som sykler.
Så sydenlivet er ikke bare slaraffen – i hvert fall ikke hele tida.
