Jeg har nå vært på Anfi del Mar i tre uker, og når jeg nå går løs på uke fire, er det fjerde gang jeg bytter leilighet. Her skal jeg også bo i en uke – og så skal jeg flytte en gang til, den femte og siste uka.
Det må være slitsomt, sier du? Nei, jeg opplever det ikke sånn. For det første har jeg valgt det sjøl, for det andre kan det være hensiktsmessig å bytte leiligheter avhengig av hvor mange man skal bo sammen med.
Første uka bodde vi sammen med Sønnen og familien i en to-soveroms på Monte Anfi, andre uka i penthouse på Puerto Anfi, sammen med hele storfamilien på tilsammen ni (tre soverom og tre bad, 200 kvadrat), tredje uka i vår faste leilighet på Puerto Anfi med ett soverom (men plass til 4) – og i uka som nå kommer skal jeg bo i en studioleilighet på Anfi Beach.
Her er det ikke separat soverom, men likevel soveplass til 4 (to i den store dobbeltsenga og to på sovesofaen som slås ut).
Det som er så elegant med flyttinga mellom anleggene her på Anfi del Mar, er at man bare pakker klærne i kofferten, tørrvarer i pose, kjøleskapsvarer i poser og lar stå i kjøleskapet – og så flyttes alt over til neste leilighet. Du behøver altså ikke gjøre noen ting!
Anfi Beach er det første og dermed eldste anlegget på Anfi del Mar. Det ble bygget med omhu og kjærlighet av Bjørn Lyng og ferdigstilt i 1993. Siden den gang bygget han både Puerto, Monte og Gran Anfi (ferdig i 2003) før han også begynte med store planer borti Taurodalen. Der fikk han bygget ett av tre planlagte hotell, nemlig Emerald.
Så døde han, og etter det har det meste av nybygging og planer stoppet opp.
Her på Anfi Beach er det veldig fint – og selv om det er det eldste anlegget, framstår det kanskje som det fineste.
Det har de fineste og mest velstelte parkområdene du kan tenke deg, fiske- og skilpaddedam, små elver – og utendørs massasjeavdeling, treningsområde, og selvsagt bassenger, barneklubb og lekeplass og restaurant.
Så det blir ikke noe problem å få tida til å gå en ukes tid her, kjenner jeg.
