Det føles alltid vemodig å dra, men det er også godt å komme hjem.
Hjemreisa i går gikk strøkent, og vi landa på Gardermoen i 1330-tida. -Rart å tenke på at vi var med det siste direkte Norwegian-flyet for sesongen – og det var omtrent helt fullt. I likhet med mange andre «Kroatia-fans», syns vi at turistsesongen der avsluttes altfor tidlig. I år prøvde myndighetene seg på en kampanje for å få flere turister til Kroatia i oktober og november bla ved å sette ned priser på hotell, men det hjelper litt lite når de fleste land stopper med direkte-fly i oktober. Men cruisebåtene ser ut til å ha Split som havn mesteparten av året.
På hjemveien fikk vi telefon fra mormorungen med spørsmål om vi kunne komme til Langesund å heie på han når han for første gang skulle delta i fotball-cup. Tenk, 5-åringen skulle spille fotball-cup! Selvsagt klarte vi ikke å motstå et slikt spørsmål, så vi kjørte direkte dit.
Det var gøy å se småtassene spille, gutter og jenter på samme lag, tre på laget – og de ble rettferdig byttet ut etter likt antall minutter og nøye oppsett fra treneren. Slikt varmer selvsagt mormorhjertet, og særlig siden hjertebarnet var minstemann på laget.
For søstera var det gøy å løpe rundt i hallen og herje litt. Hun ble dessuten ganske glad for å se igjen mormor, hun også.
Idag var det fullt program: Først måtte vi ut til Langesund igjen for å se morgenkampene, og premieutdeling. Det var en stolt mormorunge som fikk sin første premie – og som hadde scoret sitt første mål.`
Så ble begge mormorungene med oss hjem, for mamma`n skulle jobbe dugnad på trimbingo`n. Her var det en stund sidene lekene var lekt med, puslespillene puslet, perlene perlet og bøkene lest, så alt måtte jo fram og prøves. Gøy!
Så var turen kommet til hytta. Da kunne vi levere ungene på vei ut. På hytta måtte båten som fortsatt skal få ligge på vannet en stund til, øses.
Jeg fikk sjekket det som vokser og gror, om det stod bra til – og det gjorde det.
Så fikk jeg tatt meg en tur over Prisgrunn og Elvikveien. Det var en nydelig ettermiddag i dag, så det var godt å få en tur.
Så var det hjem å lage litt mat, mens Mannen fikk vært på besøk hos svigerfar.
Og etter det var det rett på kino med Sønnen og samboer. De hadde bedt oss med på den nye norske filmen «Nordsjøen». Den var veldig spennende og bra, syns jeg – mens den pensjonere oljearbeideren syns vel den var litt overdrevet.
Sånn kort oppsummert var dette et forsøk på å vise at nå er det slutt på slaraffenliv for en stund – og at vi er back in business – og vel så det.
